20231019 Oslo, ADHD-piller Foto: Erik Edland / TV 2

Ingen på jobb vet sannheten om «Helene»

Særlig ett scenario bekymrer «Helene»: – Jeg skammer meg.

Solstrålene tvinger seg gjennom persiennene. Det er en av de siste dagene i juni.

I det åpne kontorlandskapet står pultene tett. En kollega legger på røret og henvender seg til en annen.

«Helene» overhører hva de snakker om. Om hvordan sånne som henne innebærer en for stor risiko. At hun er for dyr.

– Det er ganske nedverdigende, sier Helene.

Hun jobber i et forsikringsselskap. Hadde hun søkt om den private helseforsikringen kollegene selger, hadde hun fått blankt avslag, akkurat som personen som ringte inn.

Personer med ADHD oppfyller ikke vilkårene.

At hun selv har diagnosen, er det ingen på jobb som vet. Hun frykter at åpenhet bare vil skade henne i arbeidslivet.

FIKTIVT: «Helene» er bare åpen om ADHD-diagnosen til venner og familie, som står henne nærmest. Derfor har TV 2 gitt henne et fiktivt navn i denne saken. Foto: Erik Edland / TV 2
FIKTIVT: «Helene» er bare åpen om ADHD-diagnosen til venner og familie, som står henne nærmest. Derfor har TV 2 gitt henne et fiktivt navn i denne saken. Foto: Erik Edland / TV 2

«Lovlig forskjellsbehandling»

Frem til sommeren krevde forsikringsselskapet Helene jobber for en legeerklæring fra alle som ville kjøpe en helseforsikring.

Dersom legeerklæringen viste ADHD eller utredning for diagnosen, ga det avslag.

– Det føles flaut å si at jeg har diagnosen, når jeg jobber med å selge et produkt jeg ikke selv kan kjøpe, sier Helene.

Nå har regelverket blitt litt rundere. Personer med ADHD kan få helseforsikring gitt at de er arbeidsføre og ikke under et behandlingsforløp.

URETT: Helene synes det er urettferdig at personer som er under behandling for ADHD får avslag helseforsikring. Foto: Erik Edland / TV 2
URETT: Helene synes det er urettferdig at personer som er under behandling for ADHD får avslag helseforsikring. Foto: Erik Edland / TV 2

For Helene er dette fortsatt et eksempel på hvordan hun opplever at personer med ADHD forskjellsbehandles. Det er hun ikke alene om å tenke.

I 2015 klagde en mann til Likestillings- og diskrimineringsombudet etter at han hadde fått avslag på uføreforsikring som følge av ADHD. Han mente avslaget måtte være i strid med forbudet mot diskriminering.

Ombudet så annerledes på saken. De konkluderte med at avslaget var «lovlig forskjellsbehandling».

Hadde aldri turt

At Helene skulle ende opp i en jobb som konsulent i et forsikringsselskap, var utenkelig for bare noen år siden.

– Jeg fikk jobben etter at et rekrutteringsfirma likte profilen min. Jeg hadde aldri turt å søke på den jobben selv, sier Helene.

UMULIG: Før Helene fikk behandling og medisiner for ADHD, hadde en stillesittende jobb med regnskap som hovedoppgave vært umulig for henne å ha. Foto: Erik Edland / TV 2
UMULIG: Før Helene fikk behandling og medisiner for ADHD, hadde en stillesittende jobb med regnskap som hovedoppgave vært umulig for henne å ha. Foto: Erik Edland / TV 2

ADHD kjennetegnes ofte av hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker.

Adjektivene er kanskje ikke førstevalget når du skal beskrive deg selv under et jobbintervju, mener Helene.

– Vi forbindes jo med å være hypre, glemske og at vi ikke kan komme til rett tid og sted. De som kjenner meg, legger til rette for at jeg er sånn. Nye folk eller en arbeidsgiver kan ta det dårligere, sier hun.

Et evig håp

For å få hverdagen til å gå opp, er Helene helt avhengig av å planlegge alt hun skal ned til minste detalj.

Alle avtaler noteres ned i notatblokken og i kalenderen på mobilen – deretter setter hun på alarm.

VISUALISERES: Helene er tidsblind. Dersom hun har en avtale, pleier hun å brekke ned reisen i etapper med tilhørende klokkeslett. Foto: Erik Edland / TV 2
VISUALISERES: Helene er tidsblind. Dersom hun har en avtale, pleier hun å brekke ned reisen i etapper med tilhørende klokkeslett. Foto: Erik Edland / TV 2

På venstre hånd er tallene «16» og «18» skrevet med sort kulepenn. De viktigste tidspunktene gjennom dagen noteres der.

Dette er likevel ikke nok til å sikre at hun kommer i tide.

– Jeg lever med et evig håp om å komme tidsnok til bussen. Ofte ender det med at jeg hopper på feil linje. Det er vondt å alltid være sent ute eller glemme avtaler. Jeg skammer meg, sier hun.

 Foto: Erik Edland / TV 2

– Kraftig undervurdert

Helene ser for seg et scenario der hun og en kollega konkurrerer om en høyere stilling.

– Dersom jeg hadde vært åpen om at jeg hadde ADHD, hadde jeg kanskje ikke stilt like sterkt i en sånn prosess. Jeg vet ikke om det er en reell frykt, men jeg er redd for at det skal ødelegge for videre jobbmuligheter, sier hun.

Mens Helene forteller, dingler hun litt rastløst med beina under spisebordet.

GOD EFFEKT: Helene forteller at hun har veldig god virkning av å gå på ADHD-medisiner. Foto: Erik Edland / TV 2
GOD EFFEKT: Helene forteller at hun har veldig god virkning av å gå på ADHD-medisiner. Foto: Erik Edland / TV 2

Selv om tilstanden krever mye av henne for å holdes i sjakk, er det også mange lyspunkter.

Faktisk mener hun diagnosen er sterkt undervurdert.

– Jeg har enorm arbeidslyst, er uredd og nesten litt ustoppelig. Hadde jeg bare hatt selvfølelsen i orden, kunne jeg nok gjort hva som helst, sier hun.

TRYGGERE: I takt med at Helene har blitt voksen, har hun også blitt mer trygg i seg selv. Foto: Erik Edland / TV 2
TRYGGERE: I takt med at Helene har blitt voksen, har hun også blitt mer trygg i seg selv. Foto: Erik Edland / TV 2

Mange holder diagnosen skjult

Det Helene forteller om, er et velkjent dilemma for arbeidstakere med usynlige diagnoser, mener forsker Vegar Bjørnshagen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Han har gjennomført en spørreundersøkelse blant over 3000 voksne med ADHD, hvorav 59 prosent var sysselsatt.

I undersøkelsen kommer det fram at hele 25 prosent oppgir at de ikke har fortalt arbeidsgiver om at de har ADHD.

Undersøkelsen er ikke representativ, men Bjørnshagen mener den gir et tydelig bilde av hvordan folk med diagnosen har det i arbeidslivet.

Bjørnshagen sier at åpenhet overfor arbeidsgiver er et tveegget sverd for mange med ADHD, men også for andre med funksjonsnedsettelser som ikke nødvendigvis er synlige for andre.

– Mange er redde for at åpenheten kan føre til diskriminering og at det skal hindre dem i å få de jobbene man ønsker, sier han og fortsetter:

– Samtidig er åpenhet ofte en forutsetning for å få tilrettelegging. Det kan være avgjørende for å gjøre en god jobb, som igjen kan føre til fremtidige karrieremuligheter.

HUSKELISTER: For å få hverdagen til å gå opp må Helene notere ned alle gjøremål. Alt relatert til jobb havner i den grå skriveblokka, mens at hun må huske på å ringe mamma havner i den rødgrå. Foto: Erik Edland / TV 2
HUSKELISTER: For å få hverdagen til å gå opp må Helene notere ned alle gjøremål. Alt relatert til jobb havner i den grå skriveblokka, mens at hun må huske på å ringe mamma havner i den rødgrå. Foto: Erik Edland / TV 2

I undersøkelsen fra 2022 kommer det også fram at nesten én av ti personer med ADHD-diagnose svarer at de som yrkesaktive ofte har opplevd diskriminering.

I tillegg svarte én av fire at de ikke vet om de har blitt utsatt for diskriminering. Forskeren mener det kan skyldes at det er vanskelig å vite om man har blitt dårligere behandlet på grunn av ADHD eller på grunn av andre, saklige forhold.

Passet ikke inn

Helene vokste opp på et lite sted. Hun syntes det var vanskelig å være ateist i en kristen familie og skeiv med en forventing om at hun skulle skaffe mann og barn.

 Foto: Erik Edland / TV 2

Hun var også en vilter guttejente som elsket fart og spenning i et samfunn som forventet at jenter skulle være dannet og sitte i ro.

– Jeg har fått det inn fra tidlig alder at jeg ikke passer inn i boksen. Det var tøft og har nok gjort at jeg har blitt litt var på å vise hvem jeg er, sier hun.

Fikk diagnosen sent

Tegnene på at hun hadde ADHD var der fra tidlig alder, men hun fikk ikke diagnosen før i slutten av 20-årene.

– Jeg ville veldig opp og frem da jeg var ung, men det var alltid noen utfordringer. Hele livet har vært litt preget av at «jeg vil, men får det ikke til», sier hun.

TOK TID: Det var ikke før i slutten av 20-årene at Helene skjønte at hun hadde ADHD: Foto: Erik Edland / TV 2
TOK TID: Det var ikke før i slutten av 20-årene at Helene skjønte at hun hadde ADHD: Foto: Erik Edland / TV 2

Hun brukte fem år på å lande en bachelorgrad. Master er uaktuelt. Det er for tidkrevende og for dyrt.

– Hadde jeg greid å ta mer utdannelse, hadde jeg kanskje stolt litt mer på meg selv. Jeg kunne søkt på høyere stillinger og krevd min plass. I stedet har jeg nok senket forventningene for hva jeg kan få til.

Hun opplever også at stigmatisering knyttet til ADHD, er med på å holde henne tilbake.

– Vi får høre at vi er dummere enn andre og får til mindre, og da blir det en sannhet. Jeg vil heller ikke at noen skal dømme meg før de blir kjent med meg, sier hun.

BLE UNDERVUDERT: Da Helene forsøkte å få behandling første gang, forteller hun at hun opplevde å komme til stengte dører. – Siden jeg var i jobb, hadde jeg ikke store nok utfordringer. Foto: Erik Edland / TV 2
BLE UNDERVUDERT: Da Helene forsøkte å få behandling første gang, forteller hun at hun opplevde å komme til stengte dører. – Siden jeg var i jobb, hadde jeg ikke store nok utfordringer. Foto: Erik Edland / TV 2

– Kan få store konsekvenser

TV 2 har tidligere skrevet om at det har vært en kraftig økning i salget av ADHD-medisin og personer som får behandling for diagnosen.

En særlig utfordring for kvinner, er at de ofte diagnostiseres sent, ifølge informasjonsheftet ADHD hos kvinner.

Dette skyldes at tilstanden kan være vanskeligere å oppdage hos jenter, og at symptomene heller tolkes som noe annet.

Ubehandlet ADHD kan gi stor risiko for vanskeligheter i sosiale settinger, men også på skolebenken og i arbeidslivet, ifølge heftet.

Gry Lunde er generalsekretær i organisasjonen ADHD Norge. Hun mener at det er bekymringsfullt at jenter kan gå lenge udiagnostisert, uten noen form for hjelp og støtte.

– Hvis personer går i 30 år med en følelse av at noe er galt med dem, kan det få store konsekvenser for selvtilliten og selvfølelsen. Dersom disse får vite i voksen alder at tilrettelegging og kanskje behandling kunne hjulpet, kan det bli en stor sorg, sier hun.

BEHOV: Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, etterlyser økt kunnskap og ressurser i arbeidet med ADHD ettersom antall personer med diagnosen har økt kraftig. Foto: Moment Studio
BEHOV: Generalsekretær i ADHD Norge, Gry Lunde, etterlyser økt kunnskap og ressurser i arbeidet med ADHD ettersom antall personer med diagnosen har økt kraftig. Foto: Moment Studio

Egentlig en superkraft

Helene avsluttet siste runde med behandling for tre år siden.

– Da fikk jeg bekreftet at symptomene ikke skyldtes dårlig psykisk helse, men ubehandlet ADHD, sier hun.

BEDRING: Både oppveksten og livet som ung voksen har vært krevende for Helene. Nå ser hun langt lysere på fremtiden. Foto: Erik Edland / TV 2
BEDRING: Både oppveksten og livet som ung voksen har vært krevende for Helene. Nå ser hun langt lysere på fremtiden. Foto: Erik Edland / TV 2

Ettersom medisinene hadde god effekt på henne, ble dette et vendepunkt.

Nå mestrer hun en krevende jobb, i kombinasjon med en svært aktiv hverdag bestående av trening, venner og sosiale aktiviteter.

– Hjelpen kom lovlig sent, og jeg skulle helt klart fått hjelp før. Samtidig føler jeg at jeg er på et veldig bra sted nå. Jeg har også blitt glad i diagnosen, fordi det er mye superkraft i den, sier hun.