Advarer mot legemiddeltrend: – Kan dø av det

– Bakterier er levende vesener, akkurat som oss. De som er best skikket lever videre, og da tenker jeg særlig på bakteriene som er resistente mot antibiotika, sier Elling Ulvestad.

Han er spesialist på immunologi og sjef for Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus.

Ulvestad brenner for bevissthet rundt bruken av antibiotika.

Nå er bruken på vei opp igjen, og Ulvestad kjenner igjen på frykten for multiresistente bakterier.

– Vi kan risikere å plutselig stå der uten mulighet til å behandle sykdommer vi greit kan behandle i dag, sier han, og nevner lungebetennelse, Haemophilus influenzae, og andre bakterier som lett kan kureres med dagens legemidler.

Leter seg frem

I dag er det slik at hvis sykehusene får inn pasienter som responderer dårlig på medisinene, tar man prøver og tester ut seks-sju ulike antibiotikatyper for å finne ut hva som fungerer mot bakterien pasienten er smittet av.

– Stort sett finner vi minst én type medisin som virker, men spørsmålet er hva som skjer hvis bakteriene blir multiresistente. Da har vi ikke behandlingsmetoder, sier han.

– Hva er ytterste konsekvens?

– At pasientene kan dø. Immunsystemet vil riktignok ta knekken på sykdommer i de fleste tilfeller, men før antibiotikumet kom etter andre verdenskrig var det flere som fikk varige lungeskader fordi bakteriene fikk utvikle seg fritt.

– Ikke dommedag ennå

Problemet rundt antibiotikabruk aktualiseres nå gjennom ny legemiddelstatistikk fra Farmalogg.

Tall NTB har fått derfra viser kraftig økning i bruk av denne typen reseptbelagte legemidler siden 2021.

I de ti foregående året klarte Norge å kutte antibiotikabruken med 33 prosent, men medregnet de to siste årene er tallet nede i 25 prosent. Utviklingen går feil vei.

– Målet om 30 prosent reduksjon er ikke lenger innen rekkevidde, sier Apotekerforeningen til NTB.

Mikrobiolog Ulvestad advarer om at vi er i ferd med å drive frem en utvikling som blir vanskelig å stanse.

– Det er ikke helt dommedag ennå, men vi i helsevesenet skaper problemer for oss selv.

Konkrete løsninger

Ulvestad mener helsemyndighetene må tenke annerledes rundt antibiotika.

Han skisserer helt konkrete løsninger for å få kontroll på bruken.

– I dag er det slik at hvis man blir lagt inn på Haukeland sitt akuttmottak, så får man antibiotika i det man kommer inn døren. Dette skjer fordi man ønsker at pasienten skal komme seg kjappest mulig etter infeksjon.

Utfordringen er ifølge Ulvestad at man sjelden vet hva slags bakterier pasientene har, og at man derfor bør være varsom med å medisinere etter føre var-prinsippet.

– Man kan jo til og med ha covid-19, og da hjelper ikke antibiotika i det hele tatt. Man burde heller teste nylig ankomne pasienter, og målstyre behandlingen ut ifra det. Slik kan man både spare medisiner og unngå resistens, sier han.

Blant de beste i Europa

Selv om antibiotikabruken øker i Norge, fins det positive momenter for oss her til lands.

Vi er nemlig et av landene i Europa med lavest forbruk av legemiddelet.

Likevel slås det fast i Folkehelseinstituttets årsrapport fra 2023 at global antibiotikaresistens også kommer til å berøre oss nordmenn.

– Vi er et reisende folk, og en av risikoene er at vi kan ta med oss disse bakteriene hjem igjen. Vi har også flyktninger fra andre land som har et helt annet nivå av antibiotikabruk enn oss, sier Ulvestad.

Internasjonalt fokus

Mange land går nå sammen om å skape bevissthet rundt bruken.

Lørdag ble den europeiske antibiotikadagen markert. Dette er et europeisk initiativ koordinert av det europeiske smittevernsenteret (ECDC).

I Norge benyttet apotekforeningen sjansen til å blant annet advare mot å kaste antibiotika i søpla, fremfor å levere det inn.

– Utvikling av antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon definert som en av de største truslene innen global helse. Vi trenger en ny handlingsplan som kan angi nye mål og anbefale tiltak for riktig bruk av antibiotika nasjonalt, sa fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen til NTB.

Ulvestad tror det er mulig å reversere økningen i antibiotikabruk.

– Absolutt. Vi har klart det én gang, og det betyr at målet er oppnåelig igjen. Det er ikke større sykelighet i Norge som gjør at vi må bruke mer antibiotika nå. Bare det å skape oppmerksomhet rundt dette er et viktig bidrag.