Drapet på Tina Jørgensen: Slik gikk politiet etter feil mann

STAVANGER (TV 2): Funn av barnåler skulle være et gjennombrudd for politiet. I stedet sporet etterforskningen fullstendig av.

STERKT NOK: Gjennom å bevise at barnålene funnet i bagasjerommet på kjærestens bil stammet fra samme tre som barnålene på åstedet, skulle politiet kunne knytte Tina Jørgensens kjæreste til drapet. Foto: Kristian Myhre / TV 2
STERKT NOK: Gjennom å bevise at barnålene funnet i bagasjerommet på kjærestens bil stammet fra samme tre som barnålene på åstedet, skulle politiet kunne knytte Tina Jørgensens kjæreste til drapet. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Tina Jørgensen (20) forsvant så å si sporløst natt til 24. september 2000.

Flere uker senere ble hun funnet død i en kum ved Bore kirke på Jæren.

Politiets drapsetterforskning var allerede på etterskudd, og til tross for omfattende etterforskning var det ingen mistenkte som dukket opp.

31. oktober 2001, over et år etter Jørgensen ble funnet død, siktet politiet kjæresten hennes for drapet.

En likhund hadde nemlig markert i bagasjerommet på bilen hans.

MARKERTE: Politiet mente kjærestens bil var brukt til å frakte liket fra Stavanger til Klepp på Jæren. Foto: Novemberfilm / TV 2
MARKERTE: Politiet mente kjærestens bil var brukt til å frakte liket fra Stavanger til Klepp på Jæren. Foto: Novemberfilm / TV 2

Eller, som kjærestens daværende forsvarer Atle Helljesen påpeker i dokumentaren «Tina - Jakten på en drapsmann», én av to likhunder markerte i bilen.

Pekte på barnåler

Kjæresten nektet for drapet, men politiet mente det var flere spor som pekte i hans retning.

I tillegg til markeringen ble ett av Tinas hår funnet, i tillegg til barnåler. Og akkurat barnålene skulle vise seg å bli viktige.

Ett spor var nemlig at det var funnet barnåler både ved Bore kirke hvor liket ble funnet, ved det antatte åstedet, og på klærne til Tina.

– Barnålene var ett av flere såkalte bevis politiet prøvde å underbygge siktelsen med, sier kjærestens forsvarer Atle Helljesen til TV 2.

GRASHOLMEN: I området rundt åstedet hvor politiet mener Tina Jørgensen kan ha blitt drept, vokser det en rekke furutrær. Foto: Kristian Myhre / TV 2
GRASHOLMEN: I området rundt åstedet hvor politiet mener Tina Jørgensen kan ha blitt drept, vokser det en rekke furutrær. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Barnålene fra Tinas klær, åstedet og funnstedet ble sendt til analyse.

Målet var å bevise at barnålene funnet i bagasjerommet på bilen til Tinas kjæreste stammet fra samme tre som var å finne på åstedet.

Slik skulle politiet kunne trekke linjene mellom kjæresten, bilen og funnet av liket tre mil sør for åstedet.

Rapporten skapte avisoppslag over hele landet; undersøkelsene var fulltreffer.

– Tvilte sterkt

– Kjæresten hadde ikke vasket eller rengjort bilen på lang tid, og nålene kunne komme fra mange steder, også fra området rundt Grasholmen, sier forsvarer Helljesen.

BEKREFTELSESFELLE: «Barnåler like sterkt som fingeravtrykk» var overskriften en avisartikkel i Rogalands Avis datert 9. november 2001. Foto: Noverfilm / Faksimile
BEKREFTELSESFELLE: «Barnåler like sterkt som fingeravtrykk» var overskriften en avisartikkel i Rogalands Avis datert 9. november 2001. Foto: Noverfilm / Faksimile

I tillegg til barnålene mente politiet det i avhør dukket opp flere hull i kjærestens forklaring.

Statsadvokaten i Rogaland ville ikke vurdere å tiltale kjæresten for drapet før analysen av barnålene var grundigere undersøkt.

– Vi tvilte sterkt på sammenligningen av DNA mellom barnålene, sier Helljesen og legger til:

– Heldigvis punkterte den rettsmedisinske kommisjonen dette forsøket.

SYLTYNT: Atle Helljesen ble utnevnt som forsvarer for Tinas kjæreste etter han ble siktet. Han kaller politiets grunnlag i 2001 syltynt. Foto: Novemberfilm / TV 2
SYLTYNT: Atle Helljesen ble utnevnt som forsvarer for Tinas kjæreste etter han ble siktet. Han kaller politiets grunnlag i 2001 syltynt. Foto: Novemberfilm / TV 2

En rapport fra Den rettsmedisinske kommisjon fant nemlig det stikk motsatte av de opprinnelige prøvene. Dermed var barnålsbeviset ubrukelig.

Kjæresten slapp ut av varetekt etter sju uker, men var siktet for drapet i over et år.

– Hadde ikke erfaring med rettsgenetikk

Sonja Klemsdal, doktor i plantegenetikk, ser gjennom prøvene som ble gjort i 2001.

– Vi hadde ikke erfaring med å jobbe med rettsgenetikk. Vi jobbet med helt andre problemstillinger selv om vi hadde noen av de samme metodene som også kunne anvendes for dette formålet, sier Klemsdal i dokumentaren.

GAMMELDAGS: I «Tina - Jakten på en drapsmann» ser doktor i plantegenetikk Sonja Klemsdal gjennom undersøkelsene som ble gjort i 2001 og vedgår at det nå ser svært gammeldags ut. Foto: Novemfilm / TV 2
GAMMELDAGS: I «Tina - Jakten på en drapsmann» ser doktor i plantegenetikk Sonja Klemsdal gjennom undersøkelsene som ble gjort i 2001 og vedgår at det nå ser svært gammeldags ut. Foto: Novemfilm / TV 2

Hun forteller at plantematerialet de jobbet med, var av ulik kvalitet, og enkelte biter var svært små.

– Vi så at metoden vi først hadde prøvd, ikke var tilstrekkelig.

Derfor kontaktet de en forskningsgruppe i Skottland som hadde en mer følsom metode de kunne lære av.

– Dette ser veldig gammeldags ut i dag, sier planteeksperten.

Etter barnålene ble grundig undersøkt på nytt, og i andre omgang ble resultatet stikk motsatt. En rapport fra rettsmedisinsk kommisjon slaktet resultatene.

– Det er litt rart å se tilbake, og kanskje en smule pinlig, sier Klemsdal og legger til:

– Men den gangen var det «state of the art». Vi gjorde egentlig det man kunne forvente på den tida.

Politiinspektør Unni Byberg Malmin sier det er vanskelig å kommentere hvordan ulike etterforskningsskritt har påvirket etterforskningen.

– På generelt grunnlag kan vi si at politiet vil gjøre ulike undersøkelser med mål om å bekrefte eller avkrefte våre hypoteser, sier Malmin.

VANSKELIG Å KOMMENTERE: Hvor mye blindsporet med barnålene og kjæresten betydde for etterforskningen er ifølge Unni Byberg Malmin ikke lett å si. Foto: Elias Håvarstein / TV 2
VANSKELIG Å KOMMENTERE: Hvor mye blindsporet med barnålene og kjæresten betydde for etterforskningen er ifølge Unni Byberg Malmin ikke lett å si. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Sør-Vest politidistrikt har uttalt at de er på jakt etter alle nye spor som kan bringe saken videre, etter den ble henlagt i februar 2023.

Tredje episode sendes på TV 2 Direkte torsdag klokken 21.40. Hele dokumentarserien «Tina – Jakten på en drapsmann» ligger tilgjengelig på TV 2 Play.