Slår alarm om helsekuttene:

– Et lottospill med folks liv og helse

Ungdom i Lofoten er bekymret for lokalsykehuset sitt, som nå blir foreslått omgjort til DMS. De har sendt brev til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) med bønn om å gripe inn.

REDDE: Over 400 ungdommer ved Vest-Lofoten videregående skolen står nå sammen. De har et klart budskap til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Foto: Privat
REDDE: Over 400 ungdommer ved Vest-Lofoten videregående skolen står nå sammen. De har et klart budskap til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Foto: Privat

«Vi skriver til deg fordi vi er redde og for at vi er bekymret for framtiden vår. Vi har hatt en trygg og god oppvekst på øyene her ute i havet, men nå kjenner vi på utrygghet. For oss selv, for våre foreldre og for våre framtidige barn».

Slik starter et åpenhjertig og ærlig brev fra bekymrede avgangselevene ved Vest-Lofoten videregående skole, som er sendt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Årsaken til bekymringen er at en arbeidsgruppe på oppdrag for Helse Nord vil gjøre Nordlandssykehuset i Lofoten om til et distriktsmedisinsk senter (DSM).

Dette er forslagene

Fem arbeidsgrupper leverte tirsdag sine forslag til ledelsen i Helse Nord om hvordan en fremtidig sykehusstruktur bør bli seende ut i Nord-Norge i fremtiden.

Slik konkluderer arbeidsgruppen for akuttfunksjonene i Helse Nord:

  • Nordlandssykehuset: Utvalget foreslår å endre Lofoten sykehus til et distriktsmedisinsk senter (DMS) med polikliniske funksjoner, døgnfunksjon og fødestue. For Sykehuset i Bodø anbefaler man ingen endringer.
  • UNN: Det foreslås ingen endringer i akuttfunksjoner for UNN Tromsø. Samtidig foreslås det å legge enkelte av akutt- og døgnaktivitet over fra UNN Narvik til UNN Harstad.
  • Helgelandssykehuset: Et flertall i arbeidsgruppen anbefaler ett stort akuttsykehus på Helgeland, til tross for store reiseavstander.
  • Finnmarkssykehuset: Flertallet i arbeidsgruppen anbefaler ingen endringer i akuttfunksjoner i Finnmark.

Ikke trygt

Forslaget for Lofoten kan bety at akuttfunksjoner kan bli nedlagt, dersom arbeidsgruppe får det slik de vil.

«Akkurat nå føles det ikke trygt. Utrygghet gir ikke bedre livskvalitet. Vi vet ikke om vi kommer tilbake og bosetter oss her hvis dette blir en realitet. Vi ser på en eventuell sykehusnedleggelse som et lottospill med folks liv og helse».

Det skriver de unge lofotværingene i sitt brev.

USIKKER FREMTID: Lofoten sykehus på Gravdal utenfor Leknes er et av flere sykehus i Nord-Norge som står i fare for å miste akutte funksjoner i et forsalg som er sendt til ledelsen i Helse Nord. Foto: Nordlandssykehuset Lofoten
USIKKER FREMTID: Lofoten sykehus på Gravdal utenfor Leknes er et av flere sykehus i Nord-Norge som står i fare for å miste akutte funksjoner i et forsalg som er sendt til ledelsen i Helse Nord. Foto: Nordlandssykehuset Lofoten

– Vi som er framtiden i Lofoten har ikke noe lyst til å bo her. Været er ikke så stabilt at man kommer seg over fjorden til Bodø hele tiden. Mange ungdommer er redde nå, sier Håkon Beck, russepresident ved Vest-Lofoten videregående skole.

Sykepleierne: – Kode rød

Norsk Sykepleierforbund sitt landsmøte mener det som nå skjer i Helse Nord, er et signal om at det er i ferd med å gå galt for helse- og omsorgstjenesten i Norge.

– Vi har meldt kode rød. Dette er en så viktig sak for landets bosettingsmønster, beredskap og pasientsikkerhet at både Storting og Regjering er nødt til å ta eierskap til prosessen.

Tirsdag ble forslagene til kutt i Helse Nord lagt frem. Der ble det blant annet foreslått å legge ned akuttberedskapen i Lofoten.Norsk Sykepleierforbund sier at de er bekymret, både for egne medlemmer og pasienter i Helse Nord.

– Våre konserntillitsvalgte i Helse Nord (Unio) og andre tillitsvalgte i Helse Nord på ulike nivåer og tjenestesteder står i en krevende situasjon.

Må leve i frykt

Russepresident Håkon Beck påpeker også at flere hundre tusen turister kommer til Lofoten hvert eneste år på besøk.

– Alle har rett på forsvarlig og rask helsehjelp, enten de er på besøk eller bor her fast. Uten dette legger helseministeren opp til fraflytting. Vi som likevel trosser advarslene og ønsker å bo her, må konstant leve i en frykt for oss selv og våre nærmeste, sier russepresidenten.

LOTTO: – Folk i Lofoten blør ikke saktere. Vi har en bønn om at helse- og omsorgsministeren må gripe inn, sier Håkon Beck, russepresident ved Vest-Lofoten videregående skole. Foto: Privat
LOTTO: – Folk i Lofoten blør ikke saktere. Vi har en bønn om at helse- og omsorgsministeren må gripe inn, sier Håkon Beck, russepresident ved Vest-Lofoten videregående skole. Foto: Privat

I hele Nord-Norge er det mange innbyggere som nå er bekymret for å miste akuttfunksjoner og fødetilbud.

Årsaken er at Helse Nord har fått ordre fra helse- og omsorgsministeren om å foreslå endringer i hva slags helsehjelp de ulike sykehusene i Nord-Norge skal tilby. Målet er å møte den store bemanningskrisen i Nord, og få ned bruken av innleie og overtid.

Tidslinje for Helse Nord-prosessen

De ulike arbeidsgruppene leverer sine anbefalinger til ledelsen i Helse Nord RHF tirsdag 14. november.

Deretter skal styret i Helse Nord fatte en beslutning om en helhetlig plan. Det gjøres 20. desember. Planen vil deretter bli sendt på en bred høring.

Endelig plan skal vedtas i Helse Nords styre først i slutten av april neste år, etter at alle høringsinnspill er vurdert. Deretter kommer dem på Kjerkols bord.

Kilde: Helse Nord

Lange avstander

Også i Moskenes kommune, ytterst i Lofoten, skaper forslaget om å gjøre Lofotens eneste sykehus om til et DSM-tilbud, bekymring.

REINE: Fra Moskenes kommune ytterst i Lofoten blir det store avstander dersom man i fremtiden må til Vesterålen for å få utført akutte inngrep. Foto: Robin Jensen / TV 2
REINE: Fra Moskenes kommune ytterst i Lofoten blir det store avstander dersom man i fremtiden må til Vesterålen for å få utført akutte inngrep. Foto: Robin Jensen / TV 2

– Vi er nok de som får lengst reisevei dersom akuttberedskapen legges ned. Alternativene våre er at vi må til sykehuset i Stokmarknes i Vesterålen. Det er en biltur på 3 timer og 30 minutter inklusive ferge. Hvis den går da og du treffer på tiden. Hvis ikke er det 4 timer og 15 minutter uten ferge, sier Hanna Sverdrup, ordfører i Moskenes kommune.

– I tillegg er det en krøttersti av en vei. Når ambulanse også er borte på oppdrag, vil det få betydning for den lokale beredskapen vår, forteller hun.

– Hva med fly til Bodø. Går ikke det mye raskere?

– Det går veldig raskt hvis det er værforhold til å fly, men det er det ikke bestandig her ute, sier Sverdrup.

– Hva tenker du om engasjementet til ungdommene i Lofoten?

– Det er de som er fremtiden vår. Dette viser også hvor samlet vi er på tvers av generasjonene her ute, sier Sverdrup.

– Hvem har ansvaret?

På torsdag skal 420 elever ved Vest-Lofoten videregående skole til sykehuset med fakler og plakater for å markere sin støtte til de ansatte som jobber der.

– De ansatte må vi ta vare på. Det klarer vi jo ikke hvis nedleggelse av akuttberedskap og fødeavdeling blir gjennomført. Da flytter mange av de flinkeste folkene på sykehuset herfra, sier Beck.

I brevet russen har sendt, holder de statsråd Kjerkol ansvarlig dersom forslaget blir vedtatt av ledelsen i Helse-Nord.

KAMPKLARE: Elevene ved Vest-Lofoten videregående skole har brukt denne uken til å lage plakater for å markere sin støtte til de ansatte ved Lofoten sykehus. Foto: Foto: Privat
KAMPKLARE: Elevene ved Vest-Lofoten videregående skole har brukt denne uken til å lage plakater for å markere sin støtte til de ansatte ved Lofoten sykehus. Foto: Foto: Privat

Et av de tre spørsmålene ungdommene ønsker svar på er:

– Hvem skal bære ansvaret når det går galt og babyen vår, eller moren vår, dør fordi det tar for lang tid å komme seg til Bodø eller Stokmarknes?

Dramatisk situasjon

TV 2 har bedt om et intervju med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i forbindelse med brevet som ungdommene i Lofoten har sendt.

Statsråden ønsker ikke å stille til intervju, men i en e-post svarer hun:

– Verken pasienter eller fagfolk skal måtte dra sørover for å få helsehjelpen de trenger. Ikke et eneste sykehus skal tømmes i nord, men den svært vanskelige situasjonen i Helse Nord gjør at vi er nødt til å se på ulike alternativer så vi er sikre på at fremtidens helsetilbud i Nord skal være likeverdig, skriver Kjerkol.

Hun skriver videre at det ikke er naturlig å blande seg inn i prosessen siden forslagene nå skal ut på en tre måneders lang høring.

VIL IKKE BLANDE SEG: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
VIL IKKE BLANDE SEG: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Helse Nord står i en dramatisk situasjon. Mangelen på fagfolk er kritisk. Over 1000 stillinger må fylles med innleide vikarer og overtid. Nettopp derfor har jeg gitt Helse Nord i oppdrag å se på hvilke grep som kan skape en bærekraftig spesialisthelsetjeneste i nord, hvor pasientene har tilgang til like god behandling i Nord-Norge som pasienter ellers i landet, skriver Kjerkol.

Ungdommene ved Vest-Lofoten videregående skole er ikke fornøyd med svaret.

– Aller helst vil vi at Kjerkol tar turen personlig til Lofoten for å møte oss ansikt til ansikt. Vi har mye vi vil spørre henne, sier Beck.

Vil beholde akuttilbud

Regjeringspartiet gikk til valg på å bevare fullverdig akuttberedskap ved alle sykehusene i Nord-Norge som har det i dag.

– Vi kommer ikke til å la dette passere. Om Kjerkol vil gjennomføre disse kuttene har hun ikke støtte fra Senterpartiet i regjeringen, sier Marit Arnstad (Sp) som mener dette spørsmålet må inn i en politisk prosess hvor det kan sees i en bredere sammenheng.

– Vil man kunne se at noen akuttfunksjoner forsvinner fra Nord-Norge på Senterpartiets vakt?

– Nei, at det kan være noen justeringer kan være, men vi går ikke med på noen storstilt sykehussentralisering, sier Arnstad.

– Men noe kan det bli?

– Det blir justeringer i tilfelle. Fordi vi i Sp er opptatt av tryggheten til folk.

– Hvor mange justeringer kan dere være med på?

– Det er umulig å si. Vi er opptatt at det ikke blir noen storstilt sykehussentralisering. Det er vårt utgangspunkt.

KAN BLI KAMP: Sps Marit Arnstad er tydelig på at Senterpartiet ikke vil gå med på noen storstilt sentralisering. Foto: Terje Pedersen / NTB
KAN BLI KAMP: Sps Marit Arnstad er tydelig på at Senterpartiet ikke vil gå med på noen storstilt sentralisering. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Men dere gikk til valg på å bevare fullverdig akuttberedskap ved alle sykehusene i Nord-Norge. Står den planen ved lag?

– Ja, vi står ved den planen, og mener at det som står nedfelt i vårt program og i hurdalsplattformen må være retningsgivende.

– Men vil Nord-Norge se at de mister akuttfunksjoner på noen av sine sykehus eller ikke?

– Vi mener at de ikke skal miste verken akuttfunksjoner eller fødetilbud. Dette er avgjørende for tryggheten til folk.

– Og det står hele regjeringen bak?

– Dette er Sps syn på prosessen videre. Vi mener dette må ses i en bredere sammenheng. Dette handler om trygghet, beredskap, bosetting og samfunnsutvikling i nord.

– Hvis Ap ønsker å gå inn for noen kutt er dere da klar for kamp?

– Jeg vil ikke forskuttere det. Men jeg vil tydeliggjøre Sps syn i saken, og det er ganske klart.

Tirsdag 14.11.23 kl. 16:17. I en tidligere versjon av denne saken sto en mellomtittel som fastslo at Sp vil være med på justeringer. Dette er ikke presist, og formuleringen er derfor endret