Kenneth måtte fjerne diagnosen: – Ble en «ny» person

ADHD-medisinering og behandling skyter i været. Men for Kenneth Sjo Lie (27) ble de fire bokstavene et stort hinder.

DRØM: Å bli jagerflypilot var Kenneths store drøm. Det viste seg å ikke bli så enkelt som han først trodde. Foto: Privat
DRØM: Å bli jagerflypilot var Kenneths store drøm. Det viste seg å ikke bli så enkelt som han først trodde. Foto: Privat

Helt siden Kenneth Sjo Lie var liten, har han drømt om å bli jagerflypilot. Da han var ferdig på videregående som 18-åring, ville han gjøre alt for å oppnå drømmen.

Men samtidig som opptaket til førstegangstjenesten nærmet seg, vokste frykten for at han kunne bli avvist på sesjon.

– Jeg synes jeg gjorde en god innsats, men det hjalp ikke, sier 27-åringen fra Sveio i Vestland fylke.

I avslagsbrevet fra Forsvaret sto det at Kenneth «ikke nådde opp i konkurransen» etter å ha vurdert helseopplysningene hans. Han fortalte Forsvaret at han fikk ADHD som barn.

– Det var et slag i magen, selv om jeg mistenkte at det kom til å gå den veien, sier han.

– Begrenset meg

Kenneth beskriver seg selv som et utfordrende barn med mye energi. Da han var seks år, fikk han medisiner for ADHD. Det hjalp ham med å sitte stille og konsentrere seg.

LETTERE NÅ: Forsvaret sier at de har innført individuelle vurderinger av personer med ADHD. Foto: Privat
LETTERE NÅ: Forsvaret sier at de har innført individuelle vurderinger av personer med ADHD. Foto: Privat

Etter hvert som han ble ungdom og tenåring, opplevde han at symptomene ble mindre.

– Jeg var flink på skolen og påtok meg verv og ansvar. Jeg følte etter hvert at diagnosen begrenset meg mer enn den hjalp meg, sier han.

Etter at Kenneth fikk avslag fra Forsvaret i 2014, sluttet han på medisinene. Han ville finne ut om han fungerte uten.

Hvis han kunne klare seg uten medisiner, tenkte Kenneth at det kanskje ikke var nødvendig å ha ADHD-diagnosen i journalen. Å gi opp drømmen om å bli jagerflypilot, var nemlig uaktuelt.

I Sverige ser man nå en økende trend av mennesker som får fjernet ADHD-diagnosen. Om det samme gjelder i Norge, er det ingen som har oversikt over.

– Mange blir lettet og glade når de får en diagnose. De har kanskje gått i årevis uten å vite hvorfor de føler seg litt «annerledes».

– Jeg mener at det også må være rom for det motsatte, nemlig ha mulighet til å fjerne en diagnose på papiret, når man føler at man ikke lenger oppfyller kriteriene, sier han.

MULIGHETER: Kenneth Sjo Lie forteller at han vokste av seg flere av ADHD-symptomene. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2
MULIGHETER: Kenneth Sjo Lie forteller at han vokste av seg flere av ADHD-symptomene. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

Ni måneder senere fikk Kenneth en time hos en psykiater ved et Distriktspsykiatrisk senter (DPS).

– En ny utredning viste at jeg kunne fjerne de fire bokstavene i journalen, sier han.

Ett år etter at han fikk avslag fra Forsvaret, kom han inn.

– Den dagen diagnosen ble fjernet, ble jeg en «ny» person for samfunnet. Mange dører åpnet seg fra ett øyeblikk til et annet. Jeg synes det er trist å tenke på at det er sånn, samtidig som at jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å fjerne den, sier han.

MULIGHETER: Kenneth Sjo Lie mener at mange dører åpnet seg for ham da han fjernet ADHD-diagnosen. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2
MULIGHETER: Kenneth Sjo Lie mener at mange dører åpnet seg for ham da han fjernet ADHD-diagnosen. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

Mange flere i behandling

De siste årene har bruken av ADHD-medisin i Norge økt kraftig. Fra 2019 til 2022 har økningen vært på hele 50 prosent.

Antallet som får behandling eller som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten om ADHD, viser samme tendens.

I 2022 var det 50 prosent flere i behandling eller i kontakt med spesialisthelsetjenesten enn i 2019. Det viser tall TV 2 har hentet inn fra Norsk pasientregister.

Registeret har imidlertid ikke tall på hvor mange som har fjernet ADHD-diagnosen fra sin journal.

TV 2 har også spurt alle helseforetakene om de har oversikt over hvor mange dette gjelder. Ni har svart, og samtlige opplyser at det har de ingen oversikt over.

MEDISIN: Salget av ADHD-medisin har nesten firedoblet seg på fire år. Foto: Hannah Hovet
MEDISIN: Salget av ADHD-medisin har nesten firedoblet seg på fire år. Foto: Hannah Hovet

Mats Fredriksen er seksjonsleder ved Nevropsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold.

Han forteller at cirka 40 prosent av dem som har fått diagnosen ADHD som barn, vokser av seg så mange av symptomene at de ikke lenger trenger å ha diagnosen som voksne.

– Mange av dem som oppsøker oss for å avdiagnostisere ADHD, opplever at diagnosen er til hinder for karrieren de ønsker seg. Mange av dem har nok noen symptomer, men som ikke lenger gir så store funksjonsvansker, sier Fredriksen.

FORSKER: Mats Fredriksen er seksjonsleder ved Nevropsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold og har forsket mye på ADHD. Foto: Sykehuset i Vestfold
FORSKER: Mats Fredriksen er seksjonsleder ved Nevropsykiatrisk poliklinikk ved Sykehuset i Vestfold og har forsket mye på ADHD. Foto: Sykehuset i Vestfold

Månedlig hjelper han cirka én person med å fjerne ADHD-diagnosen.

Fredriksen forteller at det nå er økt pågang av voksne personer som henvises til utredning ved de distriktspsykiatriske sentrene i Norge.

– Henvisningsfrekvensen har økt, og vi prioriterer personer som opplever behandlingsbehov fremfor at den tidligere diagnosen er til hinder, sier han.

FLERE HENVISES: Sykehuset Vestfold opplever at det er flere ADHD-henvisninger, men sier de prioriterer de som trenger behandling fremfor dem som mener den står i veien. Foto: Fredrik Hagen / NTB
FLERE HENVISES: Sykehuset Vestfold opplever at det er flere ADHD-henvisninger, men sier de prioriterer de som trenger behandling fremfor dem som mener den står i veien. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Nytt forskningsprosjekt

I Sverige er det økt pågang av personer som ønsker å fjerne ADHD-diagnosen.

Det forteller Sophia Eberhard, som er overlege i Region Skåne og forsker ved Lunds Universitet.

Nylig var hun med å åpne en klinikk der folk kan få ADHD- og autismediagnosen vurdert på nytt eller fjernet fra journalen sin. Klinikken er en del av et forskningsprosjekt som skal vare til like over nyåret.

Har du et tips?

Vi skriver om helse i TV 2. Har du innspill til denne saken, eller tips til andre saker vi bør se på?

Ta kontakt på helse@tv2.no.

Hun har også fortalt om prosjektet til Morgenbladet.

Formålet med forskningsprosjektet er blant annet å finne ut hvilke personer som ikke vil ha de fire bokstavene i journalen sin. Allerede ser Eberhard en tydelig tendens.

Mange av dem som oppsøker klinikken, er personer som opplever at det er mange yrkesveier som er helt eller delvis stengt for dem. Det gjelder blant annet jobber i politiet, militæret og som lokfører.

– Dette er personer som lever et velfungerende liv, som er sysselsatt, og som har familie og venner. De opplever at de ikke har en funksjonsnedsetting og ikke har hatt det på lenge, sier forskeren.

OVERLEGE: Sophie Eberhard, overlege i Region Skåne og forsker ved Lunds Universitet Foto: Privat
OVERLEGE: Sophie Eberhard, overlege i Region Skåne og forsker ved Lunds Universitet Foto: Privat

Forskeren sier at de også ser en tendens til at noen av dem som vil fjerne diagnosen, fikk den ganske raskt og uten grundige nok utredninger i barndommen.

Mellom to stoler

Eberhard sier at prosjektgruppen har diskutert om det offentlige helsevesenet, som er til for å behandle syke, skal bruke ressurser på friske.

– Samtidig er det psykiatrien som har stilt diagnosene, og da mener jeg vi har et ansvar for å kunne ta dem bort også, sier hun.

Eberhard mener at en diagnose som ikke lenger stemmer og som ikke blir fjernet, til syvende og sist kan få store konsekvenser for den enkelte.

Hun opplever også at denne gruppen havner mellom to stoler; for friske for psykiatrien og på papiret syke for enkelte arbeidsgivere.

Det at folk fra hele Sverige har tatt kontakt med klinikken for å få fjerne diagnosen sin, handler ikke om stigmatisering, mener forskeren.

– Det er heller motsatt. I Sverige vil man ha en diagnose. Det er mange kjente personer som har gått ut i offentligheten og fortalt at de har ADHD. Dessuten finnes det tusen andre jobber som ikke ser på om du har ADHD eller ikke.

I krise og krig

Forsvaret har særskilte regler for personer med ADHD og andre medisinske tilstander. Årsaken til dette er at alle som gjennomfører førstegangstjeneste, skal være i stand til å bekle stillinger i Forsvaret ved nasjonal krise eller krig.

– I en krise eller krig er det ikke mulig å garantere at medisiner, for enkelte er avhengig av for å fungere normalt, er tilgjengelig, sier pressevakt Andreas Lander i Forsvarsdepartementet til TV 2.

KRAV: Personer med ADHD må ha en attest fra en psykolog eller psykiater som bekrefter god funksjon, og kan ikke være avhengig av medisiner, for å kunne kalles inn til militærtjeneste. Foto: Elias Engevik / TV 2
KRAV: Personer med ADHD må ha en attest fra en psykolog eller psykiater som bekrefter god funksjon, og kan ikke være avhengig av medisiner, for å kunne kalles inn til militærtjeneste. Foto: Elias Engevik / TV 2

Siden våren 2022 har det blitt enklere for personer med diagnosen å komme inn i Forsvaret.

Siden da er det utført individuelle vurderinger av alle med ADHD som ønsker førstegangstjeneste.

På halvannet år har de behandlet 250 saker, hvorav halvparten har så lite plager med diagnosen at de har blitt kalt inn til sesjon. De fleste som kommer til sesjon, blir godkjent for militær tjeneste, ifølge departementet.

En hard knekk

Selv om Kenneth ikke lenger har diagnosen på papiret, beskriver han seg selv som mer energirik enn mange andre.

Han har to hus, sier han jobber mer enn han er ansatt for, mekker på bil og motorsykler, studerer til å bli anleggsingeniør og har nylig blitt far for første gang.

SELVGJORT: Kenneth sier han er mer energirik enn de fleste og har mange baller i lufta. Bilen har han foliert selv. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2
SELVGJORT: Kenneth sier han er mer energirik enn de fleste og har mange baller i lufta. Bilen har han foliert selv. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

– Selv om jeg fjernet diagnosen på papiret, ble jeg ikke annerledes. Jeg har kanskje en form for «diagnose» til en viss grad fortsatt. Men jeg har lært meg hvordan jeg lever med all energien og hvordan jeg skal håndtere den.

– Og når jeg vet hvordan jeg kan håndtere det, trenger jeg verken medisiner eller diagnosen på papiret, sier han.

Da han kom inn i Forsvaret, startet han på målet om å bli jagerflypilot. Han ble kalt inn til opptak. Men helt i mål kom han ikke.

– Det var en hard knekk, sier han.

– Jeg hadde likevel en fin, givende og lærerik førstegangstjeneste, fortsetter han.

PLAN B: Å bli brannmann var den nest, største drømmen for Kenneth. Foto: Privat
PLAN B: Å bli brannmann var den nest, største drømmen for Kenneth. Foto: Privat

I stedet gikk han for plan B og forfulgte en annen drøm han hadde.

Kenneth ble brannvernsoldat i Forsvaret. I det sivile liv fortsatte han som brannmann og ble også yrkessjåfør.

– Selv om jeg ikke fikk drømmen oppfylt, var det riktig for meg å fjerne diagnosen. Jeg oppfylte kriteriene som barn, men ikke da jeg var ferdig på videregående skole eller nå, sier han.