Kun 12 møtte opp: – Hvorfor kan ingen våkne?

Søkertallene på sykepleierutdanningen går nedover over hele landet. Kristin Iversen måtte til Danmark for å bli sykepleier.

IKKE OVERRASKET: Kristin Iversen er ikke overrasket over at søkertallene til sykepleierstudiene synker. Foto: Privat
IKKE OVERRASKET: Kristin Iversen er ikke overrasket over at søkertallene til sykepleierstudiene synker. Foto: Privat

Mangelen på sykepleiere er ventet å øke drastisk de neste årene.

Samtidig sliter 15 av landets 37 ulike studietilbud med å fylle opp plassene på sykepleierstudiet.

I 2022 hadde 10.223 kommende studenter sykepleie som førstevalg. I år er antallet redusert til 8977, en nedgang på over 12 prosent, viser tall fra Samordna opptak.

Kristin Iversen (29) fra Molde valgte heller å studere sykepleie i Danmark.

Kom ikke inn

Iversen har aldri lurt på hva hun skulle bli når hun ble voksen.

– Begge foreldrene mine var sykepleiere, så det har vært et naturlig valg for meg.

Som ung hadde hun deltidsjobb både på sykehjem og i omsorgsbolig.

– Jeg trivdes veldig godt i yrket, elsket pasientmøtene og lysten til å bli sykepleier ble egentlig bare større av å jobbe der.

Men vitnemålet var ikke godt nok til å komme inn på studier i noen av de større byene.

IKKE AKTUELT: Kristin Iversen ønsket ikke å flytte ut i distriktene for å komme inn på sykepleierstudiet. Foto: Privat
IKKE AKTUELT: Kristin Iversen ønsket ikke å flytte ut i distriktene for å komme inn på sykepleierstudiet. Foto: Privat

– Det eneste stedet jeg kom inn på sykepleierstudier var i Mo i Rana, og der var det ikke aktuelt for meg å bo i studietiden. Førstevalget mitt var Bergen fordi jeg hadde så mange venner der, men der kom jeg ikke inn.

Iversen la fra seg drømmen om å bli sykepleier og hadde kommet inn på sosialantropologi i Bergen. Leilighet var i orden, og Iversen var klar til å vende nesen mot Vestlandet.

To uker før studiestart fikk hun den gode nyheten fra Danmark. Hun hadde kommet inn på sykepleierstudiet.

– Jeg ble så glad. Jeg hadde sendt inn motivasjonsbrev og et dokument med min tidligere arbeidserfaring fra sykehjem og i omsorgsbolig, i tillegg til karakterene.

– Jeg synes det er fint at de tar motivasjon og relevant erfaring inn i vurderingen, spesielt når sykepleiemangelen er så stor, forteller hun.

12 studenter møtte opp

På bare ett år har antall tomme plasser på sykepleierstudiet i landet økt fra 79 til 338, ifølge Khrono.

På Norges arktiske universitet (UiT) er situasjonen bekymringsfull, mener viserektor Bente Haug.

VISEREKTOR: Bente Haug ved Norges arktiske Universitet. Foto: UiT
VISEREKTOR: Bente Haug ved Norges arktiske Universitet. Foto: UiT

– På sykepleierutdanninga i Hammerfest er vi rigget til å ta imot over 70 studenter, men kun 12 studenter har møtt opp. Dette er svært bekymringsfullt, sier Haug.

Haug uttalte seg først til Khrono om saken.

I Tromsø går rekrutteringen betraktelig mye bedre.

– Over hele landet ser vi at det er lettere å rekruttere til de større byene, men utfordringen i distriktene er stor.

– Dette står øverst på vår prioriteringsliste, og det er en utrolig viktig del av vårt samfunnsoppdrag å sikre kvalifisert helsepersonell i fremtiden, sier Haug.

Fikk sjokk

I 2020 kunne Iversen endelig kalle seg sykepleier, men gleden ble kortvarig.

– Jeg visste at det var et tøft yrke, men jeg fikk likevel sjokk da jeg begynte i full jobb, forteller hun.

Iversen forteller at tredelt turnus, dårlig lønn og underbemanning tok knekken på motivasjonen. Etter bare ett og et halvt år som sykepleier på gastroavdeling ved Hvidovre Hospital sa hun opp jobben.

SYND: Kristin Iversen synes det er synd at ikke flere ønsker å bli sykepleiere, men hun er ikke overrasket. Foto: Privat
SYND: Kristin Iversen synes det er synd at ikke flere ønsker å bli sykepleiere, men hun er ikke overrasket. Foto: Privat

– Jeg orket ikke mer. Det er så synd fordi yrket er så utrolig viktig og i utgangspunktet en skikkelig fin jobb.

– Men man kommer til et punkt hvor man må velge om det er verdt å ofre sitt eget liv for jobben, og for meg var det ikke verdt det.

Iversen bestemte seg for å gå over til privat sektor og jobbe med bivirkninger av medisiner. Høyere lønn, gunstige arbeidstider og mindre press på jobb var årsaken.

– I Danmark er situasjonen enda mer kritisk enn hjemme i Norge. Det er en varslet krise og jeg skjønner ikke hvorfor ingen kan våkne slik at vi ikke ender opp som Danmark, forteller hun.

– Blir ekstra vanskelig

Studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Daniel Tørresvoll Stabu, mener rekrutteringsutfordringene henger tett sammen med lønn og arbeidsvilkår.

– De unge reflekterer rundt fremtiden sin etter studietiden. Om vi ikke klarer å gjøre sykepleieryrket attraktivt og konkurransedyktig vil vi også slite med å rekruttere til studiene.

Stabu mener også at praksisordningen i utdanningsforløpet er problematisk.

STUDENTLEDER: Daniel Tørresvoll Stabu i Sykepleierforbundet. Foto: Sykepleierforbundet
STUDENTLEDER: Daniel Tørresvoll Stabu i Sykepleierforbundet. Foto: Sykepleierforbundet

– 50 prosent av studieløpet er praksis, og dette innebærer blant annet distriktspraksis. I dag må studentene legge ut for kostnader til bo og pendling fra egen lomme, og det kan bli tøft for mange med dagens studiestøtte.

Under praksisperioden jobber studentene turnus som tilsvarer en stilling på 80 prosent, ifølge Stabu.

– Da blir det ekstra vanskelig å jobbe ved siden av for å tjene nok penger til at det skal gå rundt, sier han.

I 2018 ble det innført karakterkrav på minimum tre i norsk og matte for å kunne studere sykepleie.

Stabu tror derimot ikke disse kravene påvirker søkertallene.

– Kravene sikrer en viss kompetanse fra videregående. Vi har også sett at fullføringsgraden har gått opp som følge av karakterkravet. Jeg tror ikke at å ta bort disse karakterkravene er veien å gå, sier han.

Snittet for sykepleierutdanningen er svært varierende avhengig av studiested. I de største studentbyene som Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø må man ha mellom 39 og 49 i karakterpoeng.

I flere mindre byer er det fritt opptak, så lenge du har over tre i matte og norsk.

– Skjønner det godt

For Iversen er det ikke et alternativ å komme hjem til Norge for å jobbe som sykepleier.

– Hvis arbeidsforholdene blir bedre, kunne jeg vurdert det. Men slik det er nå, koster det for mye.

IKKE VERDT DET: Kristin Iversen mener sykepleieryrket krever for mye. Foto: Privat
IKKE VERDT DET: Kristin Iversen mener sykepleieryrket krever for mye. Foto: Privat

Hun er ikke overrasket over at søkertallene til sykepleierstudiene hjemme i Norge går nedover.

– Jeg skjønner det godt. Jeg tror det er todelt. Lønn spiller en stor rolle, i tillegg er yrket hardt og det har fått mye negativ omtale den siste tiden. Det er klart det ikke frister så mye da, sier hun.