Mener dette kan løse drapsgåten – politiet sier nei
En rekke moduskandidater har vært på politiets radar i den 23 år lange etterforskningen av drapet på Tina Jørgensen (20). «Naboen» er en av dem som peker seg ut.
Tina forsvant natt til 24. september 2000. Hun ble funnet drept i en kum ved Bore kirke på Jæren flere uker senere.
Saken har forblitt uløst siden.
I en ny TV 2-dokumentar er det gjort flere funn som drapsofferets mor, Torunn Austdal Rasmussen, mener bør utløse nye etterforskningsskritt.
Konkret mener hun politiet må gjøre kriminaltekniske undersøkelser av en leilighet på Grasholmen, rett i nærheten av der Tina bodde.
Men politiet sier nei.
– Som de selv har sagt må alle steiner snus, og dette er vel en av de steinene, tenker jeg, sier moren til TV 2.
Alle episodene av TV 2-dokumentaren «Tina - Jakten på en drapsmann» ligger ute på TV 2 Play.
Alibikandidatene
Flere moduskandidater
Gjennom årene har politiet etterforsket mange såkalte alibi- eller moduskandidater – altså personer som av ulike grunner kan ha stått bak ugjerningen.
På denne lista finner vi blant annet Johny Vassbakk, som i tingretten ble dømt for drapet på Birgitte Tengs.
Han risikerer en rettskraftig dom når lagmannsrettens konklusjoner foreligger i begynnelsen av desember.
Vassbakk har hatt status som mistenkt og siktet også i Tina-saken, men nekter kategorisk for å ha noe med saken å gjøre. Siktelsen mot ham i Tina-saken er nå henlagt på bevisets stilling.
I den nye TV 2-dokumentaren, trekkes også flere andre moduskandidater frem.
En som kanskje peker seg spesielt ut, er en finansmann som bodde rett i nærheten av Tina.
Velstående finansmann
«Naboen» var en velstående finansmann, men rettsdokumenter TV 2 har lest, avdekker at mannen hadde en mørk side.
Han ble i årene etter at Tina ble drept, domfelt for en rekke svært alvorlige voldtekter i Stavanger og på Sørlandet.
I tillegg til å bli omtalt i den nye TV 2-dokumentaren, er han tidligere trukket frem som en moduskandidat, blant annet i forfatter og journalist Erlend Frafjords bok om saken i 2017.
Sa han var i Oslo - tok ut penger i Stavanger
Fordi «naboen» bodde på Grasholmen, altså i nabolaget til Tina, snakket han med politiet allerede i en innledende rundspørring, etter at hun ble funnet drept.
Da forklarte han at han var på Østlandet helgen da 20-åringen forsvant.
Bare noen uker senere flyttet han fra Grasholmen.
Først mange år senere havnet han på politiets radar, etter at mannens straffehistorikk og geografiske tilhørighet til Grasholmen ble kjent for dem.
– Vi tenker alibi med én gang. Har den personen alibi for drapet på Tina, sier tidligere etterforskningsleder i saken Bjørn Kåre Dahl i dokumentaren.
Svaret på det kan man ikke sette to streker under, verken den ene eller andre veien.
– Det var funn av elektroniske spor i Stavanger på et tidspunkt han selv hadde forklart at han var i Oslo, sier Dahl.
Dømt for grove overgrep
Dahl forklarer hva politiet fant ut av, da de gikk «naboen» nærmere etter i sømmene.
Blant annet avdekket de at en mengde kontanter ble tatt ut fra hans konto mandagen etter forsvinningen, fra en bankautomat i Stavanger.
Altså på et tidspunkt da han selv sa han var i hovedstaden.
– Hvorfor skulle han lyve om det, spør gravejournalist i Aftenbladet, Hans Petter Aass i dokumentaren.
Aass fungerer som en slags programleder i serien.
Der vises det samtidig til at ett spor peker i retning av at «naboen» faktisk kan ha vært bortreist den helgen.
Et annet av hans kort ble nemlig brukt på Stavanger lufthavn den aktuelle fredagen. Slik TV 2 forstår det har politiet ikke klart å plassere ham i Stavanger helgen da Tina forsvant.
«Dødsskrik» stemmer ikke med åstedet
Politiet har i alle år antatt at drapet skjedde under bybrua i Stavanger, et godt steinkast fra der Tina bodde.
I dokumentaren gjøres det undersøkelser som ifølge serieskaperne danner grobunn for en hypotese om at åstedet kan være et helt annet sted.
Blant annet underbygges hypotesen av akustiske undersøkelser av et skrik som er observert av vitner.
Aas og kriminalanalytiker Siri Stedje har vært i kontakt med en akustisk ekspert for å se nærmere på det «hjærteskjærende skriket» flere beboere på Grasholmen hørte på drapsnatta.
– Politiets antatte åsted er jo her, sier Stedje og peker.
På et kart plasserer hun og akustiker Magne Skålevik tegnestifter der vitnene som hørte skriket befant seg.
Ved hjelp av forskning på nødsskrik kan de rimelig anta at et skrik er på omtrent 114 desibel i styrke.
Slik simulerer de hvor man ville kunnet høre skriket om det kom fra det antatte åstedet under Bybroa.
– Da er det vanskelig å forklare at skriket kan ha kommet herfra, sier akustiker Skålevik, og viser til stedet politiet antar at er åstedet.
Basert på funnene trekker Stedje en ny konklusjon om hvilke omgivelser Tina Jørgensen kan ha blitt drept i.
– Jeg har lyst å lage en ny hypotese om at overfallet har startet innendørs, sier Stedje.
Ingen planer om å undersøke leiligheten
I dokumentaren sier rettsmedisiner Inge Morild at det er fullt mulig å finne spor fra en drapshandling lenge, lenge etter drapet fant sted.
Spesielt innendørs.
Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Unni Byberg Malmin, bekrefter til TV 2 at «naboens» leilighet har aldri vært undersøkt.
– Nei, det han den ikke. Vi har ikke opplysninger per nå som tilsier at det er grunnlag for å undersøke den leiligheten, sier Malmin.
Hun legger trykk på per nå, og er klar på at det på ingen måte er utelukket å skulle undersøke leiligheten.
– Rettsmedisiner Morild sier det er fullt mulig å finne spor selv mange år etter et drap. Hvorfor gjøres ikke det nå?
– Alle alibikandidatene har status som vitner, og når en person har status som vitne er det begrenset hva vi kan gjøre med mindre de samtykker. For å benytte tvangsmidler, som en ransaking, må det foreligge skjellig grunn til mistanke, noe som medfører siktet status, sier hun.
– Må være forsiktige
Byberg Malmin legger til at politiet skal være forsiktige med hvilke undersøkelser som gjøres rundt en person for ikke å kaste uberettiget mistanke.
– Når det er sagt, vi har en uløst sak, og vi vil gjøre alt vi kan for å finne ut hva som skjedde med Tina Jørgensen. Det skal det ikke være noen tvil om, sier hun og legger til:
– Men vi må ha konkret informasjon som gjør at vi velger å gjøre det.
– Vil det ikke hjelpe politiet å kunne sjekke naboleiligheten som mulig åsted ut av saken?
– Hadde vi hatt opplysninger som tilsa at det var verdt å gå inn å gjøre disse undersøkelsene hadde vi selvsagt gjort det, sier Byberg Malmin.
Politiinspektøren er likevel klar på at det ikke betyr at det er uaktuelt å sjekke leiligheten for blodspor, men politiet mener ikke grunnlaget er til stede.
– Vi vet ingenting om hvor hun har beveget seg etter siste sikre observasjon i Stavanger sentrum. Vi har ingen opplysninger om at hun har vært innendørs andre steder i løpet av natten, eller hvor og hvordan hun har beveget seg fra sentrum den aktuelle natten, sier Malmin.
Tinas mor: – Rart
Tina Jørgensens mor, Torunn Austdal Rasmussen, stusser over at politiet ikke velger å undersøke leiligheten.
– Jeg synes det er rart at politiet ikke ønsker dette, sier hun til TV 2.
Basert på opplysningene som kommer frem om både skriket og mulighetene for å finne spor innendørs, selv etter mange år, mener hun det vil vært naturlig for politiet å undersøke nærmere.
– Som de selv har sagt må alle steiner snus, og dette er vel en av de steinene, tenker jeg, sier Austdal Rasmussen.
Forsvarer: – Uheldig
Etter alt å dømme fikk aldri «naboen» vite at han i 2007 var i politiets søkelys.
– Det tror jeg aldri han var klar over, sier «naboens» forsvarer, Arvid Sjødin.
I dokumentaren gir Sjødin uttrykk for at det dermed er problematisk at mannen pekes på i offentligheten.
– Han har mistet retten sin til å bli fri fra anklager når han ikke vet om det. Og det dukker opp i bøker, dokumentarer og andre steder, så det er veldig uheldig, sier Sjødin og legger til:
– Den eneste måten du kan vite ting på er å foreta avhør, og det kan jeg ikke si ble gjort noen gang.