Ny sammenligning får reaksjoner: – Skremmende

Noen er redde, andre positive. Forskere strides om hvor redd du bør være for kunstig intelligens.

KUNSTIG INTELLIGENS: Kunstig intelligens, eller «artificial intelligence», kommer til å prege samfunnet i årene fremover. Foto: DADO RUVIC
KUNSTIG INTELLIGENS: Kunstig intelligens, eller «artificial intelligence», kommer til å prege samfunnet i årene fremover. Foto: DADO RUVIC

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) har skutt i været, og alt tyder på at den vil fortsette.

Det dukker stadig opp nye varianter av ChatGPT, skremmende reklamer og «deepfakes» som kan få hvem som helst til å si hva som helst.

Det siste nå er at farene ved kunstig intelligens sammenlignes med farene ved klimaendringer.

Men hvor redd bør man egentlig være for KI?

– Vi må ta risikoene som kunstig intelligens innebærer, på like stort alvor som andre store globale utfordringer, som klimaendringer, sier Demis Hassabis til The Guardian.

Hassabis er forsker på kunstig intelligens og grunnlegger av forskningslaboratoriet for kunstig intelligens.

I tillegg mener han at det burde opprettes et panel for kunstig intelligens, slik som FN har opprettet FNs klimapanel.

Forskning.no omtalte saken først.

Redd for utviklingen

Anis Yazidi er professor ved OsloMet og har også forsket på kunstig intelligens. Han sier til TV 2 at han i likhet med Hassabis, mener at det må være strengere kontroll for å beskytte oss mot disse farene.

– Både klimaendringer og kunstig intelligens er farlig. KI kan ha sosiale og økonomiske konsekvenser, samt konsekvenser for trygghet og sikkerhet, sier han og legger til:

– Roboter kommer til å utfordre menneskeheten.

Han mener det er viktig å sikre at det KI produserer er faktabasert og at det ikke skapes ekkokamre.

– Kunstig intelligens har makten til å snu en hel valgkamp. Det er skremmende.

Samtidig mener han at man ikke må sette grenser på forskning og utvikling av KI i Europa.

– Andre land utenfor Europa vil ikke sette grenser for det, så ved å fortsette å forske på KI, beskytter vi også oss selv.

Ikke redd for dommedag-scenario

På den andre siden av saken er Ishita Barua ikke redd for dommedag-scenarioer om KI de neste årene.

Hun er lege og forsker på kunstig intelligens. I tillegg har hun skrevet boka «Kunstig intelligens redder liv - AI er legenes nye superkrefter»

Hun sier til TV 2 at hun mener sammenligningen med klimaendringer handler om hvor mye det haster om å ta KI seriøst.

– I den sammenligningen tenker jeg at den viktigste kampen er for klimaet. Men jeg er enig i at det bør finnes reguleringer for bruk av KI, sier hun og legger til:

POSITIV: Ishita Barua velger å være forsiktig positiv til utviklingen av kunstig intelligens. Foto: Anna-Julia Granberg
POSITIV: Ishita Barua velger å være forsiktig positiv til utviklingen av kunstig intelligens. Foto: Anna-Julia Granberg

– Jeg forstår at det finnes farer ved kunstig intelligens, og jeg tror man skal være forsiktig, som med all annen teknologi. Men jeg velger å være en forsiktig optimist, forteller Barua.

Annen frykt

– Jeg mener det er viktigere å regulere KI for å forhindre algoritmisk diskriminering.

Hun eksemplifiserer med at noen grupper kan få dårligere behandling enn det de burde ha fått fordi KI-verktøyene har hentet data fra majoritetsbefolkningen. Men når verktøyet skal brukes på en hel befolkning, også på minoritetsbefolkningen, blir det ikke en likeverdig helsetjeneste.

– I USA har de testet ut et verktøy i helsetjenesten som gjorde at afroamerikanere havnet bakerst i prioritetskøen, sier hun.

KI på Snapchat

MY AI: Den populære appen Snapchat har fått en egen chat-bot. Ganske lik ChatGPT. Foto: Per Haugen / TV  2
MY AI: Den populære appen Snapchat har fått en egen chat-bot. Ganske lik ChatGPT. Foto: Per Haugen / TV 2

Kunstig intelligens har blitt mer tilgjengelig for både barn og voksne. En undersøkelse gjort av Computas, viser at seks av ti foreldre ikke snakker med barna sine om KI.

Tidligere i år lanserte Snapchat en tekstrobot-versjon av ChatGPT, ved navn My AI.

Både Barua og Yazidi er enige om at det finnes farer ved kunstig intelligens-roboten.

– Det er helt klart noe å bekymre seg over. Jeg tror ikke barn og folk generelt vet at den kan lyve og dikte opp ting. Vi må lære barna at man, likt som på internett, være kildekritisk for å beskytte dem, forteller Barua.

Likevel mener Yazidi at den kan hjelpe ensomme barn.

Erstatte yrker

Har du vært redd for at yrket du har valgt skal bli erstattet av kunstig intelligens?

Her er forskerne uenige.

Barua mener på den ene siden at det KI kommer til å bli et verktøy i mange yrker, og at de fleste yrker trenger mennesker med riktig utdanning.

– De jobbene vi ser blir påvirket mest hittil er kunnskapsarbeidere, for eksempel der KI kan hjelpe til å generere tekster. Men jeg ville ikke tenkt for mye på det. Jeg tror nemlig at grunnleggende forståelse for kunstig intelligens må inn i de fleste utdanningsretninger.

– Selv om jeg skriver en bok om kunstig intelligens i helsevesenet betyr ikke det at vi blir arbeidsløse, forteller hun.

– Helt sikker

SKEPTISK: Anis Yazidi er skeptisk til bruk av kunstig intelligens, og mener det må være et godt rammeverk rundt bruken. Foto: OsloMet
SKEPTISK: Anis Yazidi er skeptisk til bruk av kunstig intelligens, og mener det må være et godt rammeverk rundt bruken. Foto: OsloMet

Anis Yazadi er på den andre siden helt sikker på at mange kan komme til å miste jobben som følge av kunstig intelligens.

– Jeg er helt sikker på at KI vil erstatte jobber, og jeg ser ikke at det kan skapes mange nye jobber ved hjelp av KI heller.

I tillegg mener han KI vil komme til å øke de sosiale og økonomiske forskjellene, fordi de fattigste blant oss er de som vil miste jobbene sine.

Likevel mener han at yrker i helsesektoren og forskere vil fortsette å være avhengig av mennesker.