Rolf fortviler: – Min kjære visner bort

Rolf er sjokkert over hvordan hans store kjærlighet blir behandlet på sykehjemmet. – Vi føler oss forsvarsløse.

LIVSLANG KJÆRLIGHET: Rolf Jensen (62) og Elise Westli (75) har vært sammen i over 30 år. Foto: Sverre Saabye / TV 2
LIVSLANG KJÆRLIGHET: Rolf Jensen (62) og Elise Westli (75) har vært sammen i over 30 år. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Rolf sto og speidet ut fra butikken sin på Strømmen i Lillestrøm.

Ute var det lettskyet og vindfullt. Han tok seg en pustepause og lot tankene vandre.

Plutselig sto hun der, inne i butikken.

– Hun strålte som en sol. Jeg ble umiddelbart betatt, sier Rolf Jensen (62) og lyser opp når han forteller.

Rolf var da 29 år.

Han brydde seg ikke om at kvinnen foran han var 13 år eldre.

Han bare visste at det skulle bli dem.

HÅND Å HOLDE I: Rolf er en trygghet for Elise. Foto: Sverre Saabye / TV 2
HÅND Å HOLDE I: Rolf er en trygghet for Elise. Foto: Sverre Saabye / TV 2

– Tenk at det nå er 33 år siden dagen da jeg så deg for første gang, sier Rolf og kysser sin kjære Elise på pannen.

Betingelsesløs kjærlighet

De to har holdt sammen i tykt og tynt siden den dagen. Men de siste årene har vært tøffe.

De første tegnene på at noe var galt kom i 2018.

Rolf satt på kontoret sitt da Elise kom inn til han og sa at hun følte seg rar. I tillegg hadde hun problemer med å smile.

EKTE KJÆRLIGHET: Fra de traff hverandre i 1990, har det vært dem – i alle sammenhenger. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
EKTE KJÆRLIGHET: Fra de traff hverandre i 1990, har det vært dem – i alle sammenhenger. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Rolf kastet seg på telefonen og ringte legevakten. Det viste seg at hun hadde hatt et lite hjerneslag.

Etter rehabilitering kom hans store kjærlighet seg tilbake til hektene igjen.

– Det har alltid vært bare oss to. Vi har satt stor pris på hverandres selskap. Alt fra turer på hytta i Trysil, fisking, til å reise på storbyferier i Europa.

I TYKT OG TYNNT: Rolf besøker Elise på sykehjemmet hver eneste dag. Foto: Sverre Saabye / TV 2
I TYKT OG TYNNT: Rolf besøker Elise på sykehjemmet hver eneste dag. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Rolf kikker bort på sin livspartner. Han stryker henne lett over hånda.

En ny hverdag

Men det skulle bli mindre reising framover.

Elise begynte å få skjelvende bevegelser, var ustødig og hun hadde vanskeligere for å snakke.

Hun fikk diagnosen Parkinson.

Det var på denne tiden hun begynte å dyrke sin store hobby.

Uansett vær og vind; hun skulle ut på tur.

GODE MINNER: Rolf kikker på bilder og minnes tiden før Elise ble syk. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
GODE MINNER: Rolf kikker på bilder og minnes tiden før Elise ble syk. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Hunden Bamse fikk ofte være med.

– Elise har slitt litt med psyken opp gjennom årene. Og det å få bevege seg, komme seg ut og gå, det gjorde henne alltid lettere til sinns.

Elises lykkepille

Etter hvert begynte hjemmehjelpen å komme hjem til Elise og Rolf, for å bistå.

I 2020 var det ingen vei tilbake.

Med både Parkinson og begynnende demens måtte Elise få avlastningsplass på Rolvsrudhjemmet i Lørenskog. To uker der og to uker hjemme.

– Hun var ganske sint i starten, fordi hun ikke ville være på sykehjemmet. Men jeg kom på besøk hver eneste dag og tok henne med ut på gåturer. Da lyste hun opp, forteller Rolf og smiler.

ALENE: Rolf føler det er svært ensomt å kjempe for at hans kjære skal få en verdig behandling. Foto: Sverre Saabye/ TV 2
ALENE: Rolf føler det er svært ensomt å kjempe for at hans kjære skal få en verdig behandling. Foto: Sverre Saabye/ TV 2

Turene gikk ofte til Triaden kjøpesenter eller Metro-senteret, der de spiste kake og drakk kaffe.

– Disse turene betydde alt for Elise. Både for å vedlikeholde gangfunksjonen, men også for psyken. Hun ble rett og slett lykkeligere av å gå.

Som natt og dag

Rolf satte også stor pris på at pleierne på Rolvsrudhjemmet la til rette for at hans kjære fikk lov til å bevege seg så mye.

Men slik skulle det ikke forbli.

På høsten i fjor fikk Elise behov for fast sykehjemsplass.

9. november ble hun flyttet til Lørenskog sykehjem.

– Jeg hadde aldri drømt om at to ulike sykehjem, i samme kommune, kunne være så totalt ulike i hvordan de behandlet eldre, sier Rolf og rister på hodet.

OPPGITT: Rolf syns det er krevende å kjempe for at Elise skal få bedre behandling. Men han nekter å gi opp. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2
OPPGITT: Rolf syns det er krevende å kjempe for at Elise skal få bedre behandling. Men han nekter å gi opp. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

Ledelsen ved det nye sykehjemmet konkluderte med at Elise var for syk til å gå. Denne beskjeden tok livsgnisten fra den da 74 år gamle kvinnen.

– Fortvilende

Den første dagen Rolf skulle besøke sin kjære på det nye sykehjemmet, har brent seg fast i hukommelsen.

Det gjør vondt å tenke tilbake på.

– Jeg så henne med en gang, der hun satt i dagligstua. Hun hadde dratt genseren over hodet, fordi hun var for stolt til å vise hvor vondt hun hadde det. Hun satt og strigråt, sier Rolf og må svelge unna en klumpen i halsen.

OMSORGSSVIKT: Rolf har klaget til ledelsen ved sykehjemmet, da han mener det er omsorgssvikt å frata Elise muligheten til å gå. Foto: Sverre Saabye/ TV 2
OMSORGSSVIKT: Rolf har klaget til ledelsen ved sykehjemmet, da han mener det er omsorgssvikt å frata Elise muligheten til å gå. Foto: Sverre Saabye/ TV 2

Rolf tryglet de ansatte på sykehjemmet om de kunne plassere henne i en mindre rullestol, slik at han kunne klare å hjelpe henne opp fra stolen så hun fikk gå litt.

Men det fikk hun ikke.

– Det eneste hun ønsket, det eneste hun drømte om, var å få gå. Men hun ble nektet, sier Jensen.

Rolf kan dokumentere at to uker etter Elise flyttet inn på det nye sykehjemmet, så støttet han henne da hun selv gikk inn dørene til kontroll på Ahus.

– Til og med Elises geriatriske lege på Ahus støttet vårt ønske om at Elise skulle få gåtrening, for å bevare gangfunksjonen, sier Jensen.

Men det hjelp ikke hva han sa.

– Likevel påsto fysioterapeuten på Lørenskog sykehjem at hun ikke kunne gå. Jeg føler de lyver om hva hun klarte og ikke, sier han.

Rolf hadde flere møter med sykehjemmet, uten annet utfall.

Se hva kommunen svarer lenger ned i saken.

– Uforsvarlig

Rolf skrev også klage til sykehjemsledelsen, der han utrykte sin frustrasjon for at de tvang Elise til å sitte rett opp og ned i den store rullestolen og visne bort.

TV 2 har fått innsyn i Elises pasientjournal og klagen til Lørenskog kommune.

FIN TID: Rolf og Elise fra tiden hvor livet var rosenrødt. Lite visste de hva de hadde i vente. Foto: Privat
FIN TID: Rolf og Elise fra tiden hvor livet var rosenrødt. Lite visste de hva de hadde i vente. Foto: Privat

Han fikk til svar: «Pasientens funksjonssvikt er naturlig som følge av progredierende demenssykdom. Alle forsøk på trening og mobilisering vurderes å være sterkt uforsvarlig».

– Elise kom til sykehjemmet i den tro at de ville ta vare på henne, og gjøre hennes siste tid så god og trygg som mulig, sier Rolf.

I stedet ble det tvang og innskrenking av bevegelsesfrihet. Det reduserte raskt hennes fysiske tilstand og førte til tristhet, oppgitthet, depresjon og fall i kognitiv funksjonsevne, forteller han videre.

Ifølge Helsedirektoratet bør personer med demens få tilbud om daglig fysisk aktivitet. «Målet er at personer med demens har en så god funksjon og livskvalitet som mulig og å forebygge eller dempe atferdsmessige og psykologiske symptomer.»

– Grusomt

I sommer la regjeringen fram en ny eldrereform for å legge til rette for en aktiv og trygg alderdom, slik at at flere eldre kan leve aktive liv lenger.

I 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge.

Rolf føler eldrereformen er en vits, når han ser hvordan hans kjæreste Elise blir behandlet.

– Som pårørende er det en ufattelig tragedie å se det jeg vil kalle mishandling og den ubotelige skade de har påført min kjære. Hun gikk fra å være aktiv til å bli inaktiv, bare på ett døgn. Jeg føler vi er utsatt for usannheter, frekkhet og arroganse. Dette er ikke god pleie og omsorg, det er det motsatte, sier Rolf.

– Som nærmeste pårørende til Elise, hvordan er det å se på at hun bare visner bort?

– Det er grusomt. Det er helt grusomt.

For sent for Elise

Nå jobber 62-åringen med å gå gjennom nesten 500 sider med journaler og dokumentasjon, for å skrive en klage til Statsforvalteren – som fører tilsyn og kontroll av sykehjemmene.

– Jeg føler meg så bitteliten oppi dette. Meg mot overmakta, liksom. Vi som pårørende er forsvarsløse i system som dette.

– Hvorfor vil du fortelle Elises historie?

– Det er for sent for Elise, hennes motorikk er forsvunnet nå. Men jeg nekter å sitte og se på dette. Vi alle har et ansvar for menneskene rundt oss, som vi er glad i. Dersom min røst kan hjelpe slik at andre slipper å oppleve det samme, så er det verdt det.

NESTEKJÆRLIGHET: Rolf ser at det er for seint for Elise å få hjelp nå. Men han håper at deres historie kan bidra til å hjelpe andre. Foto: Sverre Saabye / TV 2
NESTEKJÆRLIGHET: Rolf ser at det er for seint for Elise å få hjelp nå. Men han håper at deres historie kan bidra til å hjelpe andre. Foto: Sverre Saabye / TV 2

Rolf føler at det de er utsatt for på Lørenskog sykehjem er overgrep.

– Det er ikke bare den syke som blir utsatt for et overgrep, det gjelder også oss pårørende.

– Jeg vet at hun hadde gjort akkurat det samme for meg. Sant, Elise? Jeg er sikker på at du hadde gjort det samme for meg.

Ønsker ikke å kommentere

I dokumenter fra Lørenskog sykehjem står det at alle forsøk på trening og mobilisering vurderes å være sterkt uforsvarlig.

Sykehjemmet vil ikke selv kommentere saken, men henviser til kommunen.

Lørenskog kommune er fritatt fra taushetsplikten for å høre hva de tenker om kontrasten fra direktoratets anbefaling, kontra Elises behandling ved Lørenskog sykehjem.

Vi har også spurt hva de tenker om at pårørende til en beboer på en av deres sykehjem mener de får så dårlig behandling at de definerer det som et overgrep.

Direktør Janne Sonerud for helse, omsorg og mestring i Lørenskog kommune ønsker ikke å svare på TV 2s spørsmål.

Sonerud opplyser sier at det ikke vil være hensiktsmessig for kommunen å stille til intervju, da de ikke kan kommentere denne saken spesielt.

De kommenterer saken på generelt grunnlag.

– Lørenskog kommune følger Helsedirektoratets anbefaling om daglig fysisk aktivitet for personer med demens så langt som mulig. Denne vurderingen gjøres av et tverrfaglig team, sier Sonerud.