Sandra (29) kollapset på T-banen: – Flere slang dritt

Det er en fredag kveld i mars. 29-åringen er på vei hjem fra jobb på Storo i Oslo.

Plutselig merker hun at noe er galt.

Ekstreme smerter i hodet setter henne nesten ut av spill, men i øyeblikket er hun mest opptatt av å rekke T-banen.

Inne i vognen tiltar smertene.

– Jeg merket at det ble vanskelig å stå oppreist, sier Luzardo.

Saken ble først omtalt av Avisa Oslo.

Trodde hun var full

I ettertid skjønner hun ikke helt hvordan hun klarte å stå på beina de få minuttene det tar til Løren.

T-baneturen føles lang. Da hun går ut, knekker hun sammen på perrongen.

– Jeg måtte legge med ned. Det var så intense smerter.

Det er fullt av folk på T-banen, men mange går forbi henne. Det er også noen som ler, forteller hun.

– Det var flere som slang dritt og som trodde jeg var full.

Men så kommer det en kvinne som hjelper til.

– Jeg er ganske sta, så jeg ba hun om ikke å ringe ambulansen. Det går over, sa jeg. Til slutt overtalte hun meg til å ringe hun jeg bor med.

– Føltes ut som hodet skulle eksplodere

Kvinnen hjelper Luzardo opp på beina og frem til heisen. Ute på gata klarer ikke 29-åringen lenger å stå oppreist.

Der kommer en mann som hjelper til med å legge Luzardo i stabilt sideleie. Da begynner hun å kaste opp.

Samboeren kommer, og kvinnen ringer ambulansen.

– Ambulansepersonellet ville sende meg hjem. De mente at jeg bare hadde et migreneanfall, sier hun.

Luzardo reagerer på det. Hun har hatt migreneanfall tidligere, men sier det ikke kan sammenlignes med dette.

– Det føltes ut som hodet skulle eksplodere. De pulserende smertene startet på et veldig høyt nivå og ble bare verre.

Hun fraktes til Rikshospitalet. Så blir det svart i tre uker.

Husker ingenting

På sykehuset blir det bekreftet at hun har hjernehinneblødning. Hun får operert inn et dren i hodet. Drenet tar ut blod og hjernevæske.

– De åpnet hjernen min fra midten av pannen til øret. Drenet datt ut og jeg måtte bli operert på nytt. Det var mye greier.

Hun forteller at hun fikk spasmer i hjernen etter operasjonen. En periode var tilstanden kritisk.

Selv om hun har vært våken, snakket og fått besøk flere ganger, husker hun ingenting fra ukene på sykehuset.

Sliter med ettervirkninger

Hjernehinneblødningen kom som lyn fra klar himmel.

– Jeg hadde ingen symptomer før det skjedde. Det er jeg egentlig veldig glad for. Nå slipper jeg å gå rundt og kjenne etter om jeg føler det slik jeg gjorde den dagen.

Sju måneder senere er hverdagen fortsatt snudd på hodet. Hun er fremdeles hundre prosent sykemeldt fra jobben som butikkselger, og hun er på ukentlige besøk hos sykehuset.

– Jeg er kvalm hver dag. Noen dager kan jeg dra på butikken, men når jeg kommer tilbake, må jeg være sengeliggende resten av dagen. Det er ingenting som skal til før jeg føler meg helt ferdig.

Hun sliter fortsatt med et press som hun kjenner i hodet. Den store frykten er at hun må være ufør resten av livet.

– Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli helt frisk igjen. Det er vanskelig å planlegge frem i tid. Men jeg må bare ta en dag om gangen og håpe at det blir bedre.

Gjenforent med hjelperen

Luzardo har tenkt mye på folkene som gikk forbi da hun lå på bakken, og hva som kunne skjedd hvis ingen stoppet opp.

– Jeg er fra et lite sted og har alltid tenkt at man er trygg i Oslo med så mange folk rundt seg, uansett hva som skjer. Men jeg fikk en oppvekker. Hvem vet hva som hadde skjedd hvis ingen hjalp meg, spør hun seg.

Hun har tenkt et stund på at det kanskje hadde vært godt å få møte kvinnen som hjalp henne.

Først forrige uke la hun ut en innlegg på Facebook, i håp om å finne henne. Under en time senere tikket det inn en melding i innboksen.

– Jeg satt og så på TV da samboeren min kom. Han sa «Emilie, det er henne!», sier Emilie Jønsson (24).

Det var hun som hjalp Luzardo opp heisen og ringte ambulansen. Forrige uke møtte de hverandre.

– Jeg har tenkt en del på hvordan det gikk. Det var litt spesielt, men veldig fint å få prate med henne. Det var godt å få vite hva som skjedde og at det går greit med henne.

– Det føles bra å kunne hjelpe noen på den måten.

Luzardo føler seg mange kilo lettere etter møtet.

– Jeg er sykt takknemlig. Hun var med på å redde livet mitt. Jeg får ikke takket henne nok.

– Typisk uten forvarsel

Hvert år rammes rundt 1300 personer i Norge av hjerneblødning, sier overlege Maria Carlsson. Hun jobber ved nevrologisk avdeling på sykehuset i Bodø.

De vanligste symptomene på hjernehinneblødning er en helt plutselig, voldsom og eksplosjonsartet smerte i hodet eller nakke, ifølge Helsenorge.

– Det mest typiske ved en hjerneblødning er at symptomene kommer plutselig og uten forvarsel. Og det haster å få behandling ved en hjerneblødning.

Hun forteller at snittalderen ved en hjerneblødning er 75 år. Risikoen øker med alderen. Men det kan også kan ramme yngre.

I fjor var det 97 personer i alderen mellom 18–54 år som fikk hjerneblødning i Norge.

– Hos de fleste pasienter med hjerneblødning vil symptomene gå gradvis tilbake. Enten delvis eller helt.