Tar oppgjør med fordommer: «Skal du tørke rumper?»
Ane Eikemo Osen (18) går i bresjen for de som går hånd i hånd med døden: – De er mer enn bare rumper, sier hun.

I en årrekke har debatten om eldreomsorgen pågått.
Flere ganger har kritikken haglet mot norske sykehjem, og det ropes høyt om manglende politisk vilje i denne sektoren.
Og med alt det negative fokuset, dannes det også forutinntatte holdninger og meninger i samfunnet.
– Folk tror jeg jobber med rumper som må tørkes, og bleier som må skiftes, sier Osen til TV 2.
18-åringen skrev først en kronikk om dette temaet i Bergens Tidende (BT).
Sykepleierforbundet mener slike holdninger stammer fra manglende kunnskaper og farges av en stereotyp forestilling av sykepleie.
Verdifull livserfaring
Det hele startet etter at Osen begynte å jobbe som pleiemedarbeider på et sykehjem i Bergen.
Gjentatte ganger opplevde 18-åringen å støte på fordomsfulle holdninger til yrkesgruppen hun selv hadde blitt en del av.
– Da jeg fortalte vennene mine at jeg hadde fått meg jobb på sykehjem kom spørsmål som: «Å ja, så du skal tørke rumper?», forteller hun.
Til å starte med tenkte den unge pleiemedarbeideren at folk bare syntes det var gøy å spøke med. Men det skulle ikke ta lang tid før hun skjønte at det var mer enn det.

De iboende negative holdningene blant folk overrasket henne. Etter hvert kunne ikke Osen la være å ikke heve stemmen.
– Jeg begynte å lure på om det er alt de ser. Noen rumper som må tørkes? For de er så mye mer enn det.
Hun understreker at dette er mennesker av stor verdi. Folk som sitter på historier og erfaringer man neppe vil være foruten.
– Det er arkitekter, eventyrere, skuespillere og advokater. Flere av de har vært med på å gjøre store og viktige løft for sine etterkommere.
Blir hyllet
Sykepleierforbundet hyller engasjementet og motet til 18-åringen.
– Hun er en god representant både for sin yrkesgruppe, arbeidstakerorganisasjon og for stedet hun jobber.
Det skriver forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, i en epost til TV 2.
Hun understreker at dagens komplekse sykdomsbilde blant de eldre krever kunnskapsrike og motiverte ansatte på sykehjemmene.

– Befolkningen bør anerkjenne helsefagarbeidere og sykepleiernes livsnødvendige kompetanse på sykehjem.
Samtidig er forbundslederen opptatt av at vi må trå varsomt med tanke på aldersdiskriminering og stigmatisering i omtale av de eldre.
Det norske sykepleierforbundet reagerer på at saker om eldre som trenger helsehjelp stadig fremstilles som et samfunnsproblem.

Kun 12 møtte opp: – Hvorfor kan ingen våkne?
– Flere eldre opplever det problematisk å hele tiden bli omtalt som et problem som er i ferd med å velte velferdssamfunnet, skriver Larsen.
Kritikken rettes deriblant mot begrepsbruk som «eldrebølgen», «tørke rumper» og «varme hender».
Hadde fordommer selv
Osen legger ikke skjul på at hun til å starte med hadde noen forutinntatte fordommer mot sykehjemsarbeid selv.
– Jeg trodde at det å stelle dem skulle være en langt større del av jobben.
Hun forteller om andre arbeidsoppgaver som er mer oppløftende og meningsfulle. Musikk, fine samtaler og gode måltider er blant dem.

Rolf fortviler: – Min kjære visner bort
Det er spesielt én historie hun ønsker å trekke frem. Det er om en dame som har demens og nedsatt hørsel.
– Ofte sitter hun bare smilende i stolen sin, men denne dagen bestemte vi oss for å sette henne ved pianoet. Det var helt fantastisk, sier hun.
Hun som vanligvis hadde problemer med å skille mellom dagene, kunne nå vise frem et spilletalent utenom det vanlige. Note etter note fylte rommet, og etter hvert brøt også andre beboere ut i sang.
Én takknemlig jobb
I tillegg til å være pleiemedhjelper på sykehjemmet, er 18-åringen avgangselev ved katedralskolen i Bergen.
På spørsmål om arbeidet i helsevesenet har gitt mersmak, svarer hun:

– Absolutt! Jeg har lyst til å fortsette å jobbe med mennesker.
Tilbakemeldingene har strømmet inn til den unge jenta etter at debattinnlegget ble publisert i BT.
– De aller fineste handler om de som sier jeg har gitt dem en større trygghet med tanke på et første møte med sykehjem. De gruer seg ikke like mye lenger, og ser at det er mye fint å fylle dagene med.
Fremover håper Osen på en holdningsendring knyttet til de eldre. Det gjelder også for de av dem som jobber i eldreomsorgen.