Omstridt bruk av fagbok i pasientskadesaker:

– Viktig å sitere korrekt

I pasientskadesaker har statens advokat påpekt at sakkyndige ikke bør treffe pasienter fordi de kan bli påvirket og føle sympati og viser til anerkjent lærebok for sakkyndige. Forfatteren reagerer på statens fremstilling.

OVERRASKET: – Viktig at litteraturen refereres korrekt og ikke spaltes opp slik at sammenhenger blir borte og momenter tas ut av sin sammenheng, sier fagbokforfatter Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
OVERRASKET: – Viktig at litteraturen refereres korrekt og ikke spaltes opp slik at sammenhenger blir borte og momenter tas ut av sin sammenheng, sier fagbokforfatter Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Foto: Martin Fønnebø / TV 2

– Min klient ble feilbehandlet hos tannlegen, men fikk avslag på erstatning hos både Norsk pasientskadeerstatning og i ankeinstansen Helseklage, forteller advokat Siren Preto.

Preto forteller at hun ble kontaktet av Gunnhild Hope som ønsket å kreve erstatning av staten gjennom en rettssak.

– Jeg ønsker at det skulle oppnevnes en nøytral sakkyndig og at det i mandatet skal stå at det er ønskelig at den sakkyndige innkaller til samtale og eventuell undersøkelse. Men under utformingen av mandatet, oppstår det et problem, forklarer Preto.

Blir påvirket

– Vi blir ikke enig om pasienten skal undersøkes av den sakkyndige eller ikke.

I prosesskriv blir Preto gjort kjent med at advokaten som representerer staten ved Pasientskadenemnda, argumenterer for en praksis som overrasker. Og som er ukjent for henne.

REAGERER: Advokat Siren Preto reagerer på det hun oppfatter som en uheldig praksis. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
REAGERER: Advokat Siren Preto reagerer på det hun oppfatter som en uheldig praksis. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Statens advokat argumenterer med at den sakkyndige i saken kan få sympati med pasienten og at det kan være uheldig fordi den sakkyndige kan bli påvirket. Og det vises til en lærebok for sakkyndige.

– Hva tenker du om det?

– Det er nesten sjokkerende, fordi dette handler om at rettssikkerheten til pasientene i enda større grad blir svekket.

«En etablert praksis»

I prosesskrivet som utarbeides i forkant av en rettssak ønsker Preto at det skal stå i mandatet at «det er ønskelig at den sakkyndige innkaller til samtale og eventuell undersøkelse».

Dette er statens advokat uenig i. Vedkommende mener «det blir uriktig å pålegge den sakkyndige å ta kontakt med saksøker i forbindelse med sakkyndig oppdraget».

Videre peker statens advokat på at hennes «forslag er i samsvar med etablert praksis i pasientskadesaker» og viser til en rekke dommer i andre pasientskadesaker.

OVERRASKET: Advokat Siren Preto sier hun ikke var klar over det statens advokat kaller en «etablert praksis». Foto: Robert Reinlund / TV 2
OVERRASKET: Advokat Siren Preto sier hun ikke var klar over det statens advokat kaller en «etablert praksis». Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Dette er overraskende og strider mot det vi mener er riktig, at den sakkyndige bør utrede pasienten fordi det ofte kan være feil eller mangler i pasientjournaler og en pasient vil ha opplysninger som kan være viktige, sier Preto.

Kan bli påvirket

I sin argumentasjon peker statens advokat på at det kan få uheldige utslag om en sakkyndig og pasient møtes.

TV 2 har lest flere kjennelser hvor samme argumentasjon brukes. Man ønsker ikke at sakkyndige skal pålegges å treffe skadelidte. Og det gjentas at det kan få uheldige og uønskede konsekvenser.

«En fysisk og mer personlig kontakt med saksøker kan ... utfordre den sakkyndiges objektivitet. Dette er noe staten har erfart i andre pasientskadesaker og som enkelte sakkyndige selv opplever som en utfordring.»

«Den sakkyndige kan oppleve – bevisst eller ubevisst – å komme i en mer behandlerrolle overfor saksøker. Den sakkyndige kan da oppleve en lojalitetskonflikt, noe som kan svekke bevisverdien av den sakkyndiges vurdering.»

Statens advokat refererer til at læreboken «Sakkyndigarbeid» av psykologiprofessor Annika Melinder.

Statens advokat understreker at det i boken fremheves at det «er en fare i at sakkyndige gjennom et personlig møte kan få sympati med skadelidte, og ikke på samme måten har personlig kontakt med skadevolder. Det kan være vanskelig å bevare sin objektivitet hvis man blir følelsesmessig engasjert i den personen man møter.»

Reagerer

Fagbokforfatter Annika Melinder blir overrasket når TV 2 forteller henne hvordan hun blir sitert og referert til:

– I utgangspunktet er det positivt at man bruker litteratur, men da er det viktig at litteraturen refereres korrekt og ikke spaltes opp slik at sammenhenger blir borte og momenter tas ut av sin sammenheng, sier fagbokforfatter Annika Melinder.

ADVARER: – I boken fremgår motsatt syn ganske klart da jeg advarer mot å påta seg sakkyndigoppdrag uten å møte klienten, sier psykologiprofessor Melinder til TV 2. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
ADVARER: – I boken fremgår motsatt syn ganske klart da jeg advarer mot å påta seg sakkyndigoppdrag uten å møte klienten, sier psykologiprofessor Melinder til TV 2. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
Jeg har på ingen måte anbefalt sakkyndige å ikke se pasienten, heller tvert i mot.
Psykologiprofessor Annika Melinder

Melinder er psykologspesialist og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som sakkyndig siden 90-tallet og har vært medlem av den rettsmedisinske kommisjon og forsker på sakkyndighet og metodebruk i rettspleien.

Staten anfører at sakkyndige som eksempelvis er oppnevnt av retten, står i fare for å bli emosjonelt påvirket og at det «da er en fare i at sakkyndige gjennom et personlig møte kan få sympati for skadelidte». Staten anfører også at «en fysisk og mer personlig kontakt med saksøker kan dessuten utfordre den sakkyndige objektivitet».

– Er dette tatt ut av kontekst i forhold til læreboken din, slik du leser det?

– Deler av setningene er mine og inngår i et resonnement og står der for å vise at sakkyndige bør vise ekstra stor innsikt i egne reaksjoner og være klar over at de kan bli påvirket. Men det betyr på ingen måte at sakkyndige ikke skal møte pasienten.

Bør treffe sakkyndige

Melinder påpeker i boken at «mandatet vektlegger at den sakkyndige faktisk treffer den skadelidte og gjør sine egne kliniske undersøkelser».

FAGBOKFORFATTER: Annika Maria Dèsirèe Melinder er professor i psykologi og har skrevet fagbok i sakkyndighetsarbeid, en innføring for psykiatere og psykologer. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
FAGBOKFORFATTER: Annika Maria Dèsirèe Melinder er professor i psykologi og har skrevet fagbok i sakkyndighetsarbeid, en innføring for psykiatere og psykologer. Foto: Martin Fønnebø / TV 2

«Dette er viktig for å sikre at den sakkyndige har førstehånds opplysninger og inntrykk fra den personen saken gjelder. »

Dette kommer i samme avsnitt som sekvensen statens advokat har valgt å sitere: at det «advares mot fare om at sakkyndige kan få sympati».

– Hvilke tanker gjør deg om det?

– Det kan indikere at man har ønsket å fremme et bestemt standpunkt og trekker ut og tolket informasjon i den retning som bekrefter eget syn og ståsted, noe vi pleier å benevne som bekreftende forutinntatthet.

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas mener staten opptrer kritikkverdig Foto: Tommy Storhaug / TV 2
Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas mener staten opptrer kritikkverdig Foto: Tommy Storhaug / TV 2

– Oppsiktsvekkende

– Det er oppsiktsvekkende, og det er kritikkverdig fra statens side. Jeg vil jo si at det nærmer seg grensen for det redelige for en part som staten. sier Jon Wessel-Aas, leder av Advokatforeningen.

– Hva overrasker deg mest?

– Det å se at staten tilsynelatende er villig til å gå så langt og legge fram faktum eller henvisninger til kilder som er misvisende, og at det er på grensen til det uredelige og da til ulempe for de mange pasientene i disse sakene, fastholder Wessel-Aas.

Han mener domstolen bør merke seg dette.

Helseklage tilbakeviser kritikk

I e-post til TV 2 oppgir Helseklage at:

«Vi har ikke argumentert med at sakkyndige ikke bør treffe eller snakke med skadelidte. Helseklage har ingen agenda og mener den sakkyndige bør selv vurdere om det er behov for kontakt med saksøker i forbindelse med den medisinskfaglige vurderingen».

Staten mener det blir uriktig å pålegge den sakkyndige å ta kontakt med saksøker i forbindelse med sakkyndigoppdraget. Det er den sakkyndige selv som er best egnet til å vurdere i hvilken utstrekning dette er nødvendig for å besvare spørsmålene i mandatet.

– I læreboken vektlegges derimot behovet for at sakkyndig i størst mulig grad har kontakt med skadelidte. Hvorfor blir ikke dette vektlagt/gjengitt i anførsler fra statens side?

– Vi ønsker ikke å legge føringer for hvordan den sakkyndige utfører oppdraget sitt. I vår begrunnelse fremheves behovet for en nøytral posisjon, nettopp for å ikke være i favør av eller disfavør av noen av partene, svarer Vivian Skaar Erstad, avdelingsdirektør i Nasjonalt klageorgan for helsetenesta.

Mangelfulle journaler

I læreboken for psykolog/psykiatere blir det trukket frem at: «Den skadelidte kan ha sin versjon av hva som skjedde, men det kan være mangelfullt dokumentert i journaler. Noen ganger finnes det lite relevant dokumentasjon fra hendelsen og tiden rett etter hendelsen. Undersøkelsen må være grundig og bygge på omfattende dokumentgjennomgang og egen undersøkelse av skadelidte.»

– Er Helseklage enig i dette?

– Hvis den sakkyndige har behov for å opplyse saken utover dokumentene hen har tilgang til, må hen vurdere hvordan få tilgang til informasjonen som er nødvendig for å svare på mandatet. Det er den sakkyndige selv som skal vurdere om det er behov for kontakt/konsultasjon med skadelidt eller ikke i forbindelse med den medisinskfaglige vurderingen.

«Kan bli påvirket»

Staten hevder at det er en etablert praksis i pasientskadesaker og refererer selv til flere dommer hvor en har argumentert for at sakkyndig ikke skal pålegges å snakke med skadelidte. Og det argumenteres med at sakkyndig kan bli påvirket – og miste «sin objektivitet».

– Hvorfor har ikke Helseklage tillit til at sakkyndige klarer å opptre profesjonelt, uten å bli påvirket og miste sin objektivitet?

– Vår erfaring er at de sakkyndige opptrer objektivt og profesjonelt. Avsnittet i mandatet er med for å understreke behovet for objektivitet i saksbehandlingen.

Torsdag skal Stortinget ta stilling til et forslag fra Frp, om å be regjeringen foreta en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning.