«Kompani Lauritzen: Tropp 2»:

Åpner om egen militærtjeneste: – Liten og ensom

Dag Otto Lauritzen (67) og Kristian Ødegård (49) kan relatere til frustrerte «Kompani»-deltakere, når de tenker tilbake på sin egen militærtjeneste.

MILITÆRTJENESTE: Kristian Ødegård (t.v.) og Dag Otto Lauritzen fra da de tjenestegjorde i militæret. Foto: Privat
MILITÆRTJENESTE: Kristian Ødegård (t.v.) og Dag Otto Lauritzen fra da de tjenestegjorde i militæret. Foto: Privat

I flere år har Kristian Ødegård (49) og Dag Otto Lauritzen (67) tatt kjendiser og unge voksne inn i det militæret livet de selv elsker.

Denne høsten trer ti unge voksne inn på Setnesmoen leir, i håp om å bli en bedre versjon av seg selv.

– Alle har så mye mer i seg enn de er klar over. Vi har et fantastisk befal som skal jobbe knallhardt med dem. Selvfølgelig motivere, men også gi dem noen korrekser underveis og litt verktøy. Kanskje de kommer ut som en bedre versjon – det har vi hvert fall tro på, sier Lauritzen, da TV 2 møtte duoen i Åndalsnes, kort tid før innspilling gikk i gang i mars.

NYTT KULL: Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård håper disse ti unge voksne vil tre ut av Setnesmoen leir som en bedre versjon av seg selv. Foto: Matti Bernitz
NYTT KULL: Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård håper disse ti unge voksne vil tre ut av Setnesmoen leir som en bedre versjon av seg selv. Foto: Matti Bernitz

Nerver, spenning, glede, urolighet. Følelsesspekteret var bredt for «Tropp 2»-gjengen.

Spoler vi tiden tilbake, kan både Ødegård og Lauritzen kjenne seg igjen i hvordan det er å stå på trappene, inn til det militære livet.

Følte seg liten og ensom

– Jeg husker at det var jo sikkert som for dem. Det å skulle dra inn i militæret første dag var fylt av masse spenning, forteller Ødegård.

I 1993 kom han inn på befalsskolen i Luftforsvaret. Der tilbrakte han ett år.

49-åringen beskriver at selv om han delte rom med flere, følte han seg liten og ensom.

– Man følte seg ganske liten og ensom i det store systemet. I starten så kjenner du ikke så mange heller, sier han og utdyper:

– Jeg vet ikke om søndagsfølelse sier noe – den man ofte får før helgen er ferdig, og det er mandag dagen etter. Jeg følte at det var en søndagsfølelse i to måneder. Alt var veldig usikkert og utrygt. Samtidig ble man raskt kjent med de andre rundt seg, og du fant mening i det meningsløse på den måten.

USIKKERT: Kristian Ødegård beskriver året i militæret som utfordrende, men også lærerikt. Foto: Privat
USIKKERT: Kristian Ødegård beskriver året i militæret som utfordrende, men også lærerikt. Foto: Privat

Lauritzen ble derimot raskt veldig glad i det militæret systemet – noe han og Ødegård har forsøkt å videreformidle til deltakerne.

– Både jeg og Kristian er jo egentlig glade for den perioden vi har hatt i Forsvaret. Det er jo kanskje det som er grunnlaget for vår idé når vi har skapt «Kompani». Mange gode verdier. Her jobber du sammen mot et felles mål. Det er ingen baksnakking. Det er ingen allianser. Alle hjelper hverandre – også i kjendisversjonen, som er ganske konkurransepreget. De hjelper hverandre uansett, helt til målstreken. Det er fantastisk å se, forteller Lauritzen.

Det ligger mye bak det som nærmest har blitt «Kompani Lauritzens» varemerke: «Å bli en bedre versjon av seg selv.» I løpet av sesongene har de ulike kullene både oppdaget og utviklet nye sider ved seg selv. Det kan Ødegård kjenne seg igjen i, fra sin egen militærtid.

BAK RATTET: Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård i sitt velkjente fremkomstmiddel, Willys Jeep, på Setnesmoen leir. Foto: Matti Bernitz
BAK RATTET: Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård i sitt velkjente fremkomstmiddel, Willys Jeep, på Setnesmoen leir. Foto: Matti Bernitz

– Det er mye gode minner, og det er absolutt en periode som man lærte mye om seg selv. 19 år gammel og fra skolebenk og russ, rett ut i en ganske heftig tilværelse med aspirantperiode, opptak og ditt og datt. Det var vondt, men man likte det også veldig godt. I tillegg – bare det å kunne ta på seg en uniform hver dag... Veldig bra og enkelt på en måte, forteller han.

Kalt inn til Garden

At Lauritzen havnet i militæret var nær sagt en tilfeldighet. Grimstad-mannen hadde egentlig planer om å dra på jordomseiling.

I likhet med mange andre, følte Lauritzen seg rastløs etter videregående, og visste ikke helt hva slags retning han ville ta videre i utdannelse.

– Jeg søkte faktisk hyre. Grimstad er en sjøfartsby, med Ugland Rederi. Mange av de jeg kjente hadde vært på sjøen og tjent gode penger, forteller 67-åringen.

Lauritzen ventet hele sommeren, men fikk ikke hyre. Istedenfor ble han kalt inn til Garden i militæret. Pliktoppfyllende stilte han opp på Trandum leir.

– Men etter 14 dager så jeg at det var opptak til fallskjermjeger. Det var det som ble min retning etterpå.

ANGRER IKKE: – Jeg har alltid vært glad for det valget. Det forandret livet mitt. Jeg ble kjent med meg selv, sier Dag Otto Lauritzen om da han ble fallskjermjeger. Foto: Privat.
ANGRER IKKE: – Jeg har alltid vært glad for det valget. Det forandret livet mitt. Jeg ble kjent med meg selv, sier Dag Otto Lauritzen om da han ble fallskjermjeger. Foto: Privat.

Kjenner seg igjen i frustrasjonen

På Setnesmoen leir testes grenser. «Når du tror du er i kjelleren, er du bare halvveis», kan man høre Lauritzen engasjert rope gjennom TV-ruta.

For, hvis deltakerne skal få kjenne på mestringsfølelsen, må de gradvis brytes ned, og den velkjente knekken blir etter hvert et faktum.

Når troppen blir satt i marsj, uten mål og mening, kjenner Ødegård seg igjen i frustrasjonen som brer seg gjennom troppen.

– Vi var jo på lange forferdelige øvelser, marsjer, og det var «jalling» fra morgen til kveld i to måneder omtrent. Så det var absolutt mange av de samme utfordringene. For noe av det verste er at du ikke vet hva som skal skje, fra dag til dag. Du kan aldri planlegge, eller slå deg til ro med hva som skal i morgen, sier Ødegård.

BEFALSSKOLE: Kristian Ødegård gikk befalsskolen i Luftforsvaret i ett år. Foto: Privat
BEFALSSKOLE: Kristian Ødegård gikk befalsskolen i Luftforsvaret i ett år. Foto: Privat

Det var ikke flust av øvelser som blant annet baklengsstup eller diverse hinderløyper, slik duoens konsept inneholder.

– Jeg husker egentlig best at vi gikk veldig mye. Med tung sekk. Spesielt en seig «escape»-øvelse fra Hardangervidda til Stavern gjorde inntrykk, mimrer Ødegård.

Da Lauritzen søkte seg seg inn som fallskjermjeger, ble han og omtrent 1300 andre testet over to dager. Til slutt ble han én av 100 som fikk bli med på helvetesuka.

Han innrømmer at da var kjelleren nære.

– Jeg husker at jeg var ganske nærme kjelleren. Men jeg hadde aldri lyst til å gi meg. Og jeg lærte hvert fall at når du tror du er i kjelleren, så er du bare halvveis ned trappa. Det prøver vi å vise deltakerne også.

TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz
TILBAKEMELDINGER: – Vi har vel hatt 100 stykker innom, og de sier at de har kommet godt ut av det, fordi de har blitt godt kjent med seg selv, sier Dag Otto Lauritzen. Foto: Matti Bernitz

– Viktigste året i oppveksten

Selv om det var mange inntrykk og store omveltninger, også for Ødegård og Lauritzen, er de ikke i tvil om at tiden i militæret har gjort nytten.

– For meg gjorde det at jeg ble den jeg er i dag. Jeg føler at det var det viktigste året i hele min oppvekst, og det formet meg til den personen jeg ble senere. Jeg ble idrettsmann ved en tilfeldighet etter den tiden.

I 1980 havnet den da 23 år gamle Lauritzen i en fallskjermulykke. Fallskjermen huket tak i benet hans. Legene kom med den nedslående beskjeden: Lauritzen ville mest sannsynlig aldri kunne gå skikkelig igjen.

Men slik nordmenn har lært å kjenne Lauritzen, står det verken på vilje eller innsats når utfordringene kastes hans vei.

Han hoppet på sykkelen, og året etter ble han den første nordmannen til å vinne OL-medalje i fellesstart landeveissykling. Det ble starten på en ellevill syklist-karriere.

– Jeg tror jeg bar mye med meg fra den tiden som jeg var i militæret, og lærte mye om meg selv. Når du er sliten, så er andre mer sliten. Det er da du skal rykke.

POSITIVE TANKER: – Jeg har mange positive tanker om den tiden. Foto: Privat
POSITIVE TANKER: – Jeg har mange positive tanker om den tiden. Foto: Privat

Lauritzen synes det er ekstra stas å hente inn folk til kompaniet, når de aldri har vært i militæret tidligere.

– Jeg tror det betyr noe for dem.

I likhet med mange av deltakerne som tilbringer tid på Setnesmoen leir, forteller Ødegård at militæret ble hans første møte med ekte påkjenninger.

– Som 19-åring hadde hvert fall ikke jeg vært utsatt for verken mentale eller fysiske påkjenninger, av noen art egentlig. Hvert fall ikke sånn som det ble i militæret.

– Man lærte jo i militæret hvor vondt man tåler å ha det. For ettertiden er det jo veldig greit å ha i bakhodet – at det kan faktisk gjøre så vondt, og det jeg gjør nå er ingenting. «Dette går over». Da er det lettere å takle det, føler jeg, sier han, med en nikkende Lauritzen.

«Kompani Lauritzen: Tropp 2» er tilgjengelig på TV 2 Play.