«Farmen»:

Da kameraten fikk nei fra russebussen, tok han livet sitt: – Jeg var i sjokk

Mattis Veine Karterud (22) kjente på en så stor skyldfølelse at han selv ikke ønsket å leve.

ÅPENHJERTIG: «Farmen»-deltaker Mattis Veine Karterud snakker om den tyngste perioden i livet i intervjuet med TV 2. Foto: Erik Edland / TV 2
ÅPENHJERTIG: «Farmen»-deltaker Mattis Veine Karterud snakker om den tyngste perioden i livet i intervjuet med TV 2. Foto: Erik Edland / TV 2

– Folk blir ofte sjokka av meg. Først tenker de: «Han er bare en klovn», men så skjønner de at jeg kan overraske. De ser en klovn, og så møter de en poet.

Mattis Veine Karterud (22) ler så de blonde krøllene rister. «Der har du overskriften din», sier han, og smiler. «Klovn og poet».

De lyseblå øynene matcher hettegenseren, der han sitter på en kafé på Aker Brygge i Oslo. En liten spurv har forvillet seg inn fra snøværet utenfor, og hopper forvirret rundt på betonggulvet blant kafébordene.

– Jeg føler meg litt som den spurven der, etter at jeg kom ut fra «Farmen», sier Mattis.

KLOVN OG POET: – Noen ord som beskriver meg, er «positiv», «utadvendt», «inkluderende» og «mye energi», sier Mattis. Foto: Erik Edland / TV 2
KLOVN OG POET: – Noen ord som beskriver meg, er «positiv», «utadvendt», «inkluderende» og «mye energi», sier Mattis. Foto: Erik Edland / TV 2

22-åringen fant seg fort til rette inne på Fredheim gård. Da han kom inn som utfordrer, sjarmerte Fredrikstad-gutten de andre «Farmen»-deltakerne umiddelbart med sin positive og utadvendte personlighet.

Å tilvenne seg livet anno 1923 gikk lett som en drøm, men å komme ut til det moderne livet har kostet mer krefter enn han hadde trodd.

– I 2023 er vi inne i en teknologisk virkelighet. Vi tenker på «likes», kommentarer og på hvordan andre folk ser ut, sammenlignet med deg selv. Men disse tingene er jo ikke viktig. Det fikk jeg virkelig kjenne på inne på «Farmen».

Dype arr

Mattis har fått erfare hvordan sosiale normer og regler kan få verst tenkelig utfall i livet, spesielt i en ung og sårbar alder.

I dette intervjuet skal han fortelle om sorgen og sjokket som traff ham, da en av hans kamerater valgte å ta sitt liv før russetiden.

– Det har alltid vært oss gutta. Jeg har fortsatt dype arr etter det som skjedde, sier han stille.

Hjemme i Fredrikstad fant Mattis sin gjeng på ungdomsskolen. De spilte fotball sammen, spiste kebab og hang rundt i byen sammen, og fortsatte å holde i hop da de startet på videregående.

I flere år ladet de opp til russetiden, der «gutta» planla sitt livs beste tid – sammen på russebussen.

– Jeg var på buss, men droppet ut av den i ett år. Jeg syntes verdiene buss står for var så vonde. Det var så ekskluderende. Det var så ikke kult.

På skolen var Mattis en av få elever som gikk rundt i hettegenser fra organisasjonen MOT, en medelev som alle kunne komme og snakke med – som frontet inkludering og anti-mobbing.

Det sto i sterk kontrast til russebussens høye, sosiale krav til medlemskap.

– Det ble en veldig kognitiv dissonans. Mamma og pappa var sånn: «Buss er ikke bra». Gutta sa: «Det her er livet. Du får det aldri tilbake», og så ble jeg stående et sted i midten.

 Foto: Edland TV2

Utenfor fellesskapet

Det sosiale livet i kompisgjengen var sentrert rundt russebussen, og Mattis havnet derfor utenfor fellesskapet.

Enten var man inne i varmen, eller så sto man ute i kulden.

– Når alle gutta dine er på bussen, blir det sånn at det er der det skjer. Så etter å ha vært ett år ute av bussen, ba jeg om å få bli med igjen, forteller han.

– Men jeg gikk aldri med russegenseren på skolen. For det setter et «statement», og det er ikke meg å identifisere meg med grupper på den måten.

– Russen sjekket hverandres gensere og var sånn: «Okay, du er good». Hadde man derimot «feil» logo på genseren, kunne man risikere å bli slått. Jeg synes det blir så feil.

Et av medlemmene på russebussen valgte etter hvert å skrive i guttas felleschat at han ikke ønsket å fortsette, fordi det var for dyrt.

Kameraten til Mattis, Edward, svarte på denne chatten med et emoji-tegn med «pil opp» – for å vise at han også ville hoppe av bussen, før han forlot felleschatten.

– Noen uker senere, ville Edward bli med på bussen igjen.

DYPE ARR: Mattis er fortsatt preget av den tragiske hendelsen fra ungdomstiden. Foto: Erik Edland / TV2
DYPE ARR: Mattis er fortsatt preget av den tragiske hendelsen fra ungdomstiden. Foto: Erik Edland / TV2

Mattis stopper opp, og vrir seg litt i stolen før han fortsetter.

– Og så hadde vi … Dette er helt sykt. Vi hadde avstemning på om han fikk lov til å bli med igjen eller ikke.

– Jeg syntes at det var helt sykt, og sa: «Selvfølgelig skal Edward være med igjen». Men han fikk undertall av stemmer fordi han liksom hadde gjort en enkel «exit».

– Så det ble bestemt at han ikke var med på den bussen lenger. Han fikk et nei på å bli med.

– Det var kanskje det som var, om ikke dråpen, så en av dråpene i et ganske fullt glass.

I sjokk

Sent en søndagskveld mottok Mattis en Snap fra en av gutta på bussen om at kameraten var død.

22-åringen sier at han var vant til at Edward var en morsom person, full av humor og påfunn, og derfor tenkte han: «Denne spøken kunne han ha spart seg for. Dette er å dra det litt for langt».

– Plutselig begynte gutta å skrive masse i felleschatten. Det var noen som hadde sett en ambulanse utenfor der kameraten vår bodde.

 Foto: Edland TV2

– Rundt klokken 22 om kvelden, fikk vi det bekreftet. Edward hadde tatt sitt eget liv.

Gjengen fra bussen samlet seg den kvelden, i sjokk over det som hadde skjedd.

– Det var kanskje da det gikk opp for oss at: «Det er ekte». Vi bare satt der og gråt, 30 karer fra bussen. Man prøver å være kul på den tiden, men der – i det rommet – var vi bare hjertekjære.

Den påfølgende uken brukte Mattis og kompisgjengen all tid på å være samlet. I et rom på skolen forberedte de en hyllest til kameraten som de skulle avholde under en minnegudstjeneste.

På innsiden var Mattis plaget av et vondt mørke.

– Hele livet mitt handlet om det som hadde skjedd. Jeg kjente på en skyldfølelse. For jeg visste at han fikk et «nei» fra bussen, nei fra alle vennene sine, og at det sto sentralt inne i bildet hos kameraten vår, da han tok et sånt valg.

TIDLIG ALVOR: Mattis fikk erfare tung sorg tidlig i livet. Foto: Privat
TIDLIG ALVOR: Mattis fikk erfare tung sorg tidlig i livet. Foto: Privat

Edwards familie er informert om saken, og har gitt sin tillatelse til at navnet hans nevnes i artikkelen.

– Skjønte ikke vitsen med å leve

Øynene til Mattis fylles av tårer når han tenker tilbake på de tunge dagene, ukene og månedene som fulgte.

– Jeg var i sjokk. Jeg gråt mye, og hver gang jeg begynte å dra på smilebåndet, så fikk jeg dårlig samvittighet. Man skal jo ikke ha det gøy og smile når noe sånt har skjedd. Å spise god mat, ga meg dårlig samvittighet. Jeg unte ikke meg selv det lenger.

SKREV: Musikken ble en trøst for Mattis i den tunge perioden. Foto: Erik Edland / TV 2
SKREV: Musikken ble en trøst for Mattis i den tunge perioden. Foto: Erik Edland / TV 2

I et forsøk på å bearbeide sorgen, gikk Mattis til alle døgnets tider opp til et sted i hjembyen der noen hadde tagget kameratens initialer «EO» på en vegg. Der la han og kompisene ned blomster, tente lys og hentet fram gode minner fra sin tid med kameraten.

– Jeg skjønte egentlig ikke vitsen med å leve selv. Det virket så lett å bare skulle forlate alt. Jeg var helt sånn: «Det er bare å ta livet sitt». Jeg var så langt nede som jeg kunne komme.

Bearbeidet med musikk

I denne perioden var foreldrene til Mattis dypt bekymret for sønnens mentale helse.

– Jeg satt og så på iPaden hele tiden. Eminem som rappet «Stan», som handler om en fan som tar livet sitt. Jeg bare satt der og så den musikkvideoen på «repeat», mens foreldrene mine prøvde å få kontakt med meg.

– Jeg enset ikke engang at de var der. Jeg var i en sjokktilstand, og husker bare hvordan de satt og sa: «Mattis. Mattis». Jeg var helt borte, sier han.

– Det var kanskje da jeg våknet litt, hvor jeg bare skjønte at: «Her sitter mamma og pappa på senga mi og gråter, fordi de er bekymret for meg».

Se Mattis sin rørende hyllest til kameraten her:

– Hvordan har hendelsen preget deg videre i livet?

– Det er noe man aldri glemmer. Det første året, så drar man det opp veldig ofte. Man drømmer om det, og det er på en måte der hele tiden. Men så kjenner du at du kan jo ikke dra det opp så ofte. Du kan ikke holde på med det. Så du prøver på en måte å fortrenge det, men det er der uansett.

– Selvfølgelig har det formet meg. Kanskje til å bli en rausere person.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

For barn og unge:

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig (ung.no).

Mattis begynte å skrive musikk om det å miste kameraten, og samtidig som tekstene var en måte å bearbeide alt på – ble de også til inspirasjon for andre om å det være bevisst på å ta valg basert på gode verdier.

– Det handler om å ta vare på hverandre. At inkludering, tilgivelse og det å være rause med folk og være menneskelige, er veldig viktig. Du får en forståelse, i så tidlig alder, for hva som er viktig i livet. Og det er jo de som er rundt deg, i bunn og grunn.

– Relasjoner gjør deg lykkelig

HØY PÅ LYKKE: Etter å ha vært utvekslingsstudent i Tasmania, reiste Mattis til Bali. Der ble han inspirert. Foto: Privat
HØY PÅ LYKKE: Etter å ha vært utvekslingsstudent i Tasmania, reiste Mattis til Bali. Der ble han inspirert. Foto: Privat

I årene etter russetiden og det tragiske dødsfallet, har Mattis vært en søkende person. Han er opptatt av de sunne verdiene ved et fellesskap, og fant mye av det han lette etter da han dro til den indonesiske øya Bali etter å ha studert i Australia.

– Folkene på Bali er de lykkeligste i verden – uten å ha de tingene vi verdsetter høyest, altså penger og kapitalisme. De har hverandre. Jeg fikk enda mer bekreftelse på at det er to streker under det svaret; nemlig folk. Det er rett og slett relasjoner som gjør deg lykkelig.

Mattis studerer for tiden tredje året på en bachelor i økonomi i Bergen. Han har kuttet ut alkohol, mediterer og jobber med musikk ved siden av studiene. Hele tiden med et mål om å kunne være den beste versjonen av seg selv.

– Mamma sier: «Det du bevisstgjør kan du gjøre noe med. Det du ikke bevisstgjør, gjør noe med deg». Det er ikke egentlig mammas utsagn, men det er hun som har innprentet det i hodet mitt, og det lever jeg etter. Ved å ta bevisste valg i livet.

Mattis lyser opp i et stort smil.

PÅ SØKEN: Mattis er stadig på søken etter å bli den beste versjonen av seg selv. Foto: Privat
PÅ SØKEN: Mattis er stadig på søken etter å bli den beste versjonen av seg selv. Foto: Privat

– For meg var det en åpenbaring at jeg kan velge hvem jeg vil være. Jeg kan teste ut flere ulike valg og retninger for å finne ut hva jeg trives best med – hvilken Mattis jeg helst ønsker å være.

Gode verdier på «Farmen»

For en ung gutt i et samfunn preget av jaget etter prestasjoner og opprettholdelsen av en perfekt fasade, spesielt i sosiale medier, fant Mattis kjernen av de verdiene han søker inne på «Farmen».

– Her i 2023 setter du deg egentlig ikke ned og prater med folk. Du setter deg, men har alltid telefonen til stede. Inne på gården var vi til stede for hverandre. Samtalene var den eneste stimuli vi fikk.

Selv om Mattis synes overgangen til 2023 har vært krevende, har livet inne på Fredheim gård gjort ham enda mer bevisst på å være til stede i livet, både for seg selv og alle menneskene han omgås.

– «Farmen» ga meg mange gode relasjoner, og jeg føler at hele opplevelsen har vært med på å utvikle meg videre. For jeg er ikke ferdigutviklet, og skal ta mange nye valg i livet.

– Men jeg liker veldig godt han jeg er nå.

BEVISSTE VALG: Mattis er opptatt av å ta valg som gjør ham til den beste versjonen av seg selv. Foto: Erik Edland / TV 2
BEVISSTE VALG: Mattis er opptatt av å ta valg som gjør ham til den beste versjonen av seg selv. Foto: Erik Edland / TV 2