Psykolog advarer mot russekultur: – Økt selvmordsrisiko

Etter at «Farmen»-deltaker Mattis Karterud (22) fortalte om kameraten som tok livet sitt etter å ha blitt ekskludert fra russebussen, advarer psykolog om den potensielt livsfarlige gruppementaliteten.

OPPLEVDE MARERITTET: Mattis Karterud opplevde å miste en nær kamerat like før russetiden. Foto: Erik Edland / TV 2 og Jonas Been Henriksen / TV 2
OPPLEVDE MARERITTET: Mattis Karterud opplevde å miste en nær kamerat like før russetiden. Foto: Erik Edland / TV 2 og Jonas Been Henriksen / TV 2

I helgen fortalte «Farmen»-deltaker Mattis Veine Karterud (22) TV 2 om da kameraten hans tok livet sitt før russetiden.

Karterud og kameraten var en del av en vennegjeng på en russebuss, men med en enkel emoji i en gruppechat ga kameraten beskjed om at han ville forlate bussen.

Da han senere spurte om å få komme tilbake, besluttet gruppen – gjennom avstemning – at han ikke lenger var velkommen i fellesskapet.

– Jeg syntes at det var helt sykt, og sa: «Selvfølgelig skal Edward være med igjen». Men han fikk undertall av stemmer fordi han da hadde liksom gjort en enkel «exit», uttalte Karterud.

STORT SJOKK: For Mattis Karterud fulgte en tung periode etter at kameraten hans valgte å ta sitt eget liv. Foto: Erik Edland / TV 2
STORT SJOKK: For Mattis Karterud fulgte en tung periode etter at kameraten hans valgte å ta sitt eget liv. Foto: Erik Edland / TV 2

– Det var kanskje det som var, om ikke dråpen, så en av dråpene i et ganske fullt glass, fortsatte han.

Kameratens valg om å avslutte livet, etterlot Karterud i sjokk.

– Jeg kjente på en skyldfølelse. For jeg visste at han fikk et «nei» fra bussen, nei fra alle vennene sine, og at det sto sentralt inne i bildet hos kameraten vår, da han tok et sånt valg.

Karterud forklarte at det sosiale livet før og under russetiden er knyttet til bussen. Enten er man med, eller så står man utenfor sosialt.

– Når alle gutta dine er på bussen, blir det sånn at det er der det skjer, uttalte «Farmen»-profilen.

– Tragisk

TV 2-profil Eli Kari Gjengedal (52) er en av dem som lot seg berøre av Karteruds historie.

Nylig startet hun opp podkasten «Russemamma», der hun følger sønnen Nikken (18) på hans buss for å forstå mer om dagens russekultur.

– Det er veldig tragisk. En helt grusom historie. Russetiden har blitt mer og mer ekstrem, sier Gjengedal.

I arbeidet med podkasten har 52-åringen kommet tett innpå prosessen bak russebusser.

RUSSEMAMMA: TV 2-profil Eli Kari Gjengedal er for tiden aktuell med podkasten «Russemamma». Hun lot seg berøre sterkt av Mattis Karteruds historie om kameraten. Foto: P. Larsen / TV 2
RUSSEMAMMA: TV 2-profil Eli Kari Gjengedal er for tiden aktuell med podkasten «Russemamma». Hun lot seg berøre sterkt av Mattis Karteruds historie om kameraten. Foto: P. Larsen / TV 2

– Vi har snakket om de hjerterå kontraktene og avtalene til russen. At de nesten skal gå gjennom et jobbintervju, vurdering og en avstemning for å se om de får være med på bussen eller ikke. En veldig ukultur, sier hun, og understreker at hun er bekymret for utviklingen.

Utenfor fellesskapet

Henrikke Bugdø-Aarseth i Ombudet for barn og unge i Viken fylke har tidligere vært prosjektleder for pilotprosjektet «En mer inkluderende russetid». Hun kjenner igjen problematikken som Karterud beskriver.

– Vi ser dessverre at det er mange ungdommer som opplever utenforskap og aktiv ekskludering fra ungdomsskolen av, på videregående skole, og under selve russetiden. Gruppene bidrar til å skape utrygge miljøer, både for russen og for yngre elever, sier hun.

GJENKJENNBART: Henrikke Bugdø-Aarseth, ombud i Viken, kjenner igjen Karteruds historie. Foto: Erik Edland / TV 2
GJENKJENNBART: Henrikke Bugdø-Aarseth, ombud i Viken, kjenner igjen Karteruds historie. Foto: Erik Edland / TV 2

Bugdø-Aarseth sier at mange er redde for ikke å leve opp til gruppens krav, og at russefeiringens form og kostnad i seg selv er problematisk.

– Mange av ungdommene opplever også å få emosjonelle vansker i etterkant fordi de har vært med på å gjøre handlinger og ta valg som de egentlig ikke kan stå inne for. For eksempel å stemme nei til å ta med en venn i en russegruppe, eller å stemme ut noen som allerede har vært med fordi de ikke lever opp til kravene gruppen har.

– Handler om status

Miljø- og sikkerhetssjef i Russens Hovedstyre, Mathilde Klatran, forklarer at deler av problemstillingen med at det er et begrenset antall plasser på hver russebuss, og at dette ofte fører til utvelgelsesprosesser der de med høyest status har forrang.

– Busskulturen er mye større i Oslo og Viken, og her har det lenge vært et typisk utsagn at: «Har du ikke buss, er du ikke russ». Jeg tror at det fortsatt sitter litt igjen hos ungdommer i dag. Det blir fort til at hvis man ikke har buss, så har man ikke penger.

JOBBER FOR INKLUDERING: Mathilde Klatran i Russens Hovedstyre ønsker mer inkludering i russekulturen, men sier at det er vanskelig å finne løsninger. Foto: Privat
JOBBER FOR INKLUDERING: Mathilde Klatran i Russens Hovedstyre ønsker mer inkludering i russekulturen, men sier at det er vanskelig å finne løsninger. Foto: Privat

– Så det er knyttet opp mot status?

– Ja. Det aller meste handler om status i russetiden. Man skal ha den beste bussen, den beste gruppen, beste sangen, beste logoen – alt sammen. På skolen ser man at disse gruppene og bussene henger sammen, og så kan ingen andre komme inn. Det er absolutt problematisk, sier Klatran.

Klatran sier til TV 2 at de har forsøkt å formane russen til inkludering. Samtidig opplever hun at det er lite tegn til endring.

– Vi har vært i møte med politikere for å snakke om hvordan man kan forhindre utestenging i russetiden. Vi har prøvd å nå ut via sosiale medier om at russetiden skal være inkluderende, men det er begrenset hva vi får gjort. Vi er jo en gjeng med ungdommer.

STENGTE GRUPPER: Hvert eneste år opplever norske ungdommer å bli ekskludert fra fellesskapet i russebusser. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2
STENGTE GRUPPER: Hvert eneste år opplever norske ungdommer å bli ekskludert fra fellesskapet i russebusser. Foto: Isac Skjevik Kvello / TV 2

– Spesielt sårbare

Psykolog ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, Ingrid Toppe, jobber blant annet med oppfølging av pårørende etter selvmord.

Hun har studert gruppeanalyse, og kjenner til både fordelene og de negative aspektene ved at mennesker organiserer seg i grupper.

Til TV 2 forklarer hun at vi fra naturens side er innprentet til å tilhøre en gruppe, fordi menneskene i oldtiden ikke ville ha overlevd alene.

Selv om tidene har forandret seg, sitter de samme mekanismene fortsatt i oss – og gruppetilhørighet oppleves derfor som utrolig viktig.

– Denne gruppetilhørigheten er spesielt tydelig i den fasen av livet hvor russetiden er. I tenårene er vi i en overgangsfase hvor vi går fra at familien er vår viktigste «flokk» til at venner er de vi primært identifiserer oss med og søker tilhørighet hos, sier Toppe.

DER DET SKJER: Det sosiale livet i russetiden skjer ofte innad i grupper. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
DER DET SKJER: Det sosiale livet i russetiden skjer ofte innad i grupper. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Ungdommer er spesielt sårbare for å tolke utenforskap enda mer som en fare enn det voksne er, legger hun til.

Psykolog Toppe påpeker også det problematiske ved at identitetssøkende tenåringer blir tildelt ulike roller på en russebuss, som bussjef eller økonomiansvarlig – da disse «låste» rollene kan komme i veien for identitetsutviklingen.

Det økonomiske aspektet kompliserer også relasjonene på en måte som er uheldig, mener Toppe. Om du har vansker med å levere økonomisk, blir det vanskeligere å forlate grupper du ikke vil være en del av lenger fordi det er økonomiske forpliktelser involvert.

– Jeg mener at måten russetiden nå gjennomføres på kan ødelegge for tenåringens utvikling, da det blir for systematisert og rigid, sier Toppe.

ÅPEN: Mattis Karterud har fortalt åpent om skyldfølelsen etter selvmordet. Kameratens familie er informert om at TV 2 omtaler saken. Foto: Erik Edland / TV 2
ÅPEN: Mattis Karterud har fortalt åpent om skyldfølelsen etter selvmordet. Kameratens familie er informert om at TV 2 omtaler saken. Foto: Erik Edland / TV 2

– Forståelig

Psykologen synes det er leit å høre Mattis Karteruds historie om kameraten som tok livet sitt etter å ha blitt avvist fra gruppen.

– Det er ganske forståelig at når noen opplever at de ikke får tilhørighet, i en periode preget av andre sårbarhetsfaktorer, så kan det bli så utrolig vanskelig at de velger å ta livet sitt, sier hun.

– Vi ser det også hos voksne, at de som har økt selvmordsrisiko gjerne er de som har et lite nettverk, få å lene seg på, lite status eller tap av status. Det er alle de tingene som skjer i en sånn type prosess. Hvis man mister hele vennegjengen sin, mister status og blir stående alene og se gruppen fra utsiden.

STATUS: Russen kjemper om å ha de dyreste og beste russebussene – det ultimate statussymbolet sent i tenårene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
STATUS: Russen kjemper om å ha de dyreste og beste russebussene – det ultimate statussymbolet sent i tenårene. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

– Hva tenker du kan gjøres for å unngå at flere ungdommer vil slite psykisk som følge av ekskludering i russetiden?

– Det er vanskelig. Du kan ikke bare legge ansvaret over på ungdommene og si til dem at: «Dere må være inkluderende». Det tror jeg ikke vil fungere. De gjør så godt de kan med de mulighetene de har tilgjengelig, sier Toppe.

– Voksnes ansvar

Henrikke Bugdø-Aarseth i Ombudet for barn og unge i Viken fylke mener voksne må koble seg på og hjelpe ungdommene til å få en annen type russefeiring.

– Russefeiringen er ungdommens problem, men voksnes ansvar å gjøre noe med. Det vi hører fra flertallet av ungdom og de som har vært russ, er at feiringen bør flyttes til etter at skolen faktisk er ferdig, kortes ned på varighet og at feiringen er for alle avgangselevene på ett felles sted.

BØR FØLGES OPP: Bugdø-Aarseth oppforder voksne til å følge opp ungdommen tettere. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2
BØR FØLGES OPP: Bugdø-Aarseth oppforder voksne til å følge opp ungdommen tettere. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Bugdø-Aarseth mener foreldre, lærere, helsesykepleiere og miljøarbeidere alle må snakke med ungdommen sin, veilede og trygge dem, og fange opp hvis det er noen som opplever psykisk uhelse.

– Hvis de som går på ungdomsskolen i dag får vite at når de er avgangselever, så feirer alle sammen som kull og ikke i grupper, og kommune og stat bidrar til å tilrettelegge for det, så vil vi få et helt annet fokus enn vi har i dag. Da trenger de ikke finne grupper, og oppleve avstemming og press for å passe inn.

– Ikke en enkel løsning

Som mor til en kommende russ, ønsker Eli Kari Gjengedal å være så involvert, nysgjerrig og til stede som mulig. Samtidig poengterer hun at det bør gjøres på en respektfull måte, der man også heier litt på russen og forstår at denne tiden er viktig for dem.

– Jeg har prøvd å påvirke gutta til at disse kontraktene ikke må være for strenge. At de må tenke mer med hjertet og ikke bare på den rå russekulturen, sier Gjengedal.

BRY DEG: Eli Kari Gjengedal oppfordrer foreldrene til russ å være til stede og involvere seg i de ulike prosessene knyttet til det å være russ. Foto: Torjus Sagenes / TV 2
BRY DEG: Eli Kari Gjengedal oppfordrer foreldrene til russ å være til stede og involvere seg i de ulike prosessene knyttet til det å være russ. Foto: Torjus Sagenes / TV 2

Miljø- og sikkerhetssjefen i Russens Hovedstyre, Mathilde Klatran, støtter Toppe og Gjengedals oppfordring om at foreldrene bør følge opp russen nøye.

– Jeg tenker at foreldre må ta litt mer tak i ungene sine. Jeg tror at det blir veldig vanskelig å unngå utestenging, men jeg tenker at man burde starte tidligere på skolen med å prate om ekskludering. Og at foreldrene for eksempel kan komme og få høre et foredrag om dagens russekultur.

– Hva ville du sagt til et forslag om å forby russebusser?

– Det er ikke en enkel løsning, for russebusser har vært en stor del av russetiden i alle år. Jeg synes det vil være veldig dumt å forby russebusser, men kanskje man heller må innføre krav og retningslinjer til hvordan disse bussene skal styres.

– For jeg tror nok ikke det å forby busser vil føre til at færre ungdommer blir utestengt, sier Klatran.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

For barn og unge:

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig (ung.no).